|
 Foto:
Cato Lein
Jörgen Gassilewski
I panelsamtalen som ble avholdt under Audiatur 2003, «Poesien og det sosiale rommet», snakker Jörgen
Gassilewski om å tone ned det tradisjonelle jeget og den egne stemmen
for å i stedet vise omsorg for formen og hvordan materialet
presenteres – som om materialet er noe forfatteren har foran seg og
bearbeider, snarere enn noe han eller hun skriver av seg. Gassilewskis dikt
framstår da også som konstellasjoner av allerede eksisterende
tekst. Men i motsetning til Ulf Karl Olov Nilssons arbeid de siste
årene, hvor de enkelte tekstene stort sett henter materiale fra
én enkelt kilde, virker det som om det for Gassilewski i mindre grad
dreier seg om å bearbeide spesifikke kulturelle, litterære,
sosiale eller historiske tekster enn om å fortette det allmenne
(deriblant de spesifikke kulturelle, litterære, sosiale eller
historiske tekstene).
Resultatet er noen svært heterogene dikt, hvor
de overordnede og underordnede strukturene like mye handler om å
konfrontere motsetningsfylte elementer (alt fra fortellinger til
bokstavkombinasjoner) med hverandre, som om å skape helhet. Eller
sagt på en annen måte: formene framstår som arenaer hvor
det heterogene materialet, med stor omsorg, spilles ut. I portarnas bilder (1999)
består dette materialet for en stor del av fraser og ord knyttet til relasjoner, mellom mennesker, mellom bevisstheten
og kroppen, og
mellom bevisstheten og de rommene kroppen befinner seg eller har befunnet seg i. Og boka handler, kan man si,
også om og gjennom
disse frasene, ordene og bokstavenes relasjoner til hverandre.
skapelsens sedelärande samtal (2002) framstår i en viss forstand som portarnas bilders formelle motsetning.
Her dannes ikke rytmen så mye av friksjonen mellom enkeltdeler, som
av hvordan enkeltelementer avløser hverandre i en lengre struktur.
Dynamikken mellom enkeltelementene spilles ut over et mye større
felt og blir, kanskje, dermed også tydeligere enn i den
foregående boka. Tittelen er hentet fra Sveriges første trykte
bok, Dyalogus creaturarum moralizatus (1483), et oppbygelig skrift som inneholder 122 fabler i
form av dialoger mellom ulike deler av skaperverket. Gassilewskis bok er
ett langt dikt på 122 nummererte strofer á ti linjer der
annenhver linje består av henholdsvis åtte og fire stavelser.
Innenfor denne homogeniserende og avrunda formen (den første linja
gjentas som den siste, og hovedhandlingen utspiller seg i nærheten av
Globen i Stockholm) finner man en katalog over diktets muligheter, fra
lengre fortellende passasjer til fortettede opphopninger hvor perspektivet
og fokuset skifter fra bokstav til bokstav. Og formen danner også en
overbygning som i prinsippet kan romme og likestille alt, inklusive en
problematisering av den potensielt altomfattende formens assimilering av
verden: «jag / och vi står i samma rum och / breder ut oss //
xxx // i dette rum johan ser på / mig», og seinere i diktet:
«johan ser på mig och undrar / vad jag vill». Altså
den altomfattende formen kun som et potensial, eller kanskje dreier dette
seg om å faktisk slippe omverdenen inn i diktet, gjennom en av
hovedpersonenes motstand mot å bli assimilert, inngå i en
struktur som når alt kommer til alt er intern og lukket.
Våren 2006 kommer etter planen Gassilewskis
første roman, Göteborgshändelserna.
Handlingen er lagt til gatekampene under EU
-toppmøtet i Göteborg, juni 2001 og romanen omtales av
Gassilewski som en collage «av preparerte sitater fra dagspressen,
tidsskrifter, bøker, utredninger, vitnemål osv. rundt disse
hendelsene.»
Utgivelser:
Du (Bonniers, 1987)
Sommarens tankar (1989)
Jägarens hemkomst (1991)
Cedern (1992)
Rekviem (1996)
portarnas bilder (1999)
skapelsens sedelärande samtal (2002)
Kakbak (OEI editör
2003)
Paal Bjelke Andersen
|
|
