|
Monica Aasprong
Et arkivskap står midt på et gulv. Det er
høyt under taket og rommet rundt er åpent. Besøkeren
går frem til skapet og trekker ut en skuff. Skuffene er fylt med ark,
med bokstaven t i
mønstre over den hvite kopiarkflaten: rad på rad med ensartet
skrift i uensartede konturer. På enkelte ark fyller t-ene det meste
av satsspeilet, på andre danner de små figurer. Noen av dem
ligner vagt kart – de må i så fall selv være det
kartlagte territoriet. Andre utgjør nesten perfekte rektangler, en
ideell form som forstyrres av det irregulært hvite i skriftbildet, av
rennende og kurvede mønstre og typografiske elver.
Medieteknikeren Erik Sjödin bisto Monica
Aasprong (f. 1969) i å lage denne installasjonen til en utstilling
på Skulpturens hus i Stockholm i mai i år, der tekstene i
arkivskapet besto av 15 000 ulike, hver og en unike permutasjoner av et
knippe «opprinnelige» tekster gjennom matriseoperasjoner.
Arbeidene var satt sammen av serielle gjentakelser og rekombinasjoner med
små variasjoner, og sendte tankene like mye til insisteringer eller
meditasjoner som vilkårlighet – selv der enkeltbokstavene
spredte og forgreinet seg i et uoverskuelig antall og enkeltstående
sammenføyninger.
Soldatmarkedet er et
arbeid under tilblivelse. I løpet av de siste tre årene har
tekster under denne tittelen blitt publisert i tidsskrifter som Lyrikvännen og OEI i Sverige, og Grønn kylling (arb. tittel), Luj og Ratatosk i Norge. En pamflett
er publisert i serien Biblioteket Gasspedal, og tekster har inngått i
utstillinger, både i samarbeid med Sjödin og Maja Solveig
Kjelstrup Ratkje. Sistnevnte samarbeider Aasprong med også om
installasjonen på Hordaland Kunstsenter under Audiatur. Like mye som
et bestemt og enhetlig work in progress, synes «Soldatmarkedet » å betegne en
praksis og et stadig voksende og forskjelligartet materiale. Hver avdeling
med tekst har et selvstendig uttrykk, delvis bestemt av rammene som er satt
for dem, for eksempel tidsskriftenes formater.
Leseren møter i alle Soldatmarkedet-tekstene en
endimensjonal, digital representasjon: tegn eller ikke tegn – i
motsetning til skrivemaskinskonkretismens eller collagens overskrivninger,
sammenstøt og interferenser. Bokstaver og ord formeres og
differensieres i kolonner, kjeder og konturer. De verbale grunnelementene
gis en arkitektonisk form, ved mangedobling eller symmetrisk oppstilling,
gjerne i oppslag eller diptyker; de kan også danne friere former som
kaller på organiske metaforer. Tekstene arbeider med volumer,
vertikale og horisontale paralleller, felt og «tekst» som i vev
og tekstur. Men dette betyr ikke at det er snakk om en slags
mediumspesifikk reduksjonskunst. Tvert i mot. Heller dreier det seg om
å utforske en potensiell utveksling, spenning og påvirkning
mellom det visuelle og det verbale.
Daglig erfarer vi at skriveredskapet tar del i
utformingen av tankene våre. Enhver tekst er også uttrykk for
en teknikk, med dens bruksmåter, krav og konvensjoner, som den kan
gjøre sitt for å undersøke aktivt og prøvende.
De fleste publiserte delene av Soldatmarkedet arbeider innenfor begrensningene som Microsoft Words
standardinnstillinger legger for skrivingen (først og fremst: A4
-formatet, 12-punkts Times New Roman, enkel eller dobbel linjeavstand).
Tekstene gjør dermed allerede i selve sine grunnprinsipper et
anonymiserende grep: signaturen og det særskilte viker til side for
det allmenne. Teknologiminimalismen kan synes som en påkallelse av en
tradisjon for det spartanske; asketisme, de enkle hjelpemidlenes bruk, en
bevisst og selvpålagt fattigdom?
Vi kan snakke om en form for opprinnelsestekst, som
brukes som materialreservoar for tekstene i serien, nemlig tittelen, Soldatmarkedet. Ordet opptrer
bare ett annet sted i norsk litteratur, i Dag Solstads roman 16.07.41, som Aasprong
også har hentet tittelen fra; det er Solstads oversettelse av
Gendarmenmarkt, et av Berlins (og Europas) mest berømte torg.
Markedet her oppsto i det 17. århundre, og det nåværende
navnet kom til da et regiment av gendarmer bygget staller på plassen.
Etter hvert ble Gendarmenmarkt innringet av tre gedigne bygninger: Den
franske katedralen, Den tyske katedralen og Schinkels konserthus fra 1821.
«Soldatmarkedet» konnoterer med andre ord
religionsutøvelse, kunst (det står også en
Schiller-statue på plassen), og selvfølgelig: militæret
og markedet. Maktens anatomi, men også et stort kulturelt, mer
presist kulturhistorisk, resonansrom.
Hva innebærer det at tittelen er et
«reservoar», og hva betyr disse assosiasjonene knyttet til
Gendarmenmarkt for tekstene? Både materielt og motivmessig later
ordet «Soldatmarkedet» til å fungere som
gravitasjonspunkt for de tekstene som til nå har vært
publisert. Tekster som arbeider med enkeltbokstaver, henter disse fra
tittelen eller fra substantiver som har direkte tilknytning til denne
plassen som historisk og assosiativ korsvei. I den første Luj-presentasjonen (2003) var
ord som «esel», «okse» og «lam» viktige
utgangspunkter og byggesteiner: substantiver med tilknytning til både
en kristen motivsfære og historiske torg.
Dvelingen ved de løsrevne tegnenes form kan
være uttrykk for en vilje til å lade dem med ikonisk
mening. Mye tidlig konkretisme delte en tendens til å etterstrebe
sammenfall mellom betydning og billedmessighet, hva Umberto Eco i sin tid
kalte «den ikoniske feilslutningen», en innvending som
ikke rokker ved at den visuelle poesien stadig finner potensialer for
bilder også i – og i ord satt sammen av – bokstavene i
det latinske alfabetet. Aasprong har selv i et intervju gjort oppmerksom
på at bokstaven t er «bærer av korset». Samtidig
praktiserer Aasprong, som så mange visuelle poeter før og
samtidig med henne, en partikkelpoetikk, der analogien Lukrets tegner opp
mellom atomer og bokstaver i De rerum natura danner utgangspunktet for arbeidet med skriftens visuelle
figurativitet. Hvis bokstaver er for ord hva atomer er for kropper –
uensartede, ustadige, kolliderende – så er det et stort poetisk
potensiale i bokstavene selv, i den alltid tilstedeværende buldringen
og rumlingen og virket deres i og under og rundt og før de ordene
de vanligvis innordner seg. Nettopp vektleggingen av denne bokstavenes
egenrådighet gjør at Aasprong slipper unna faren i en
utpekende konkretisme for å henfalle til det augustinske
språkbildet, eller troen på at man gjennom
substantivbesvergelser kan skrive frem et metafysisk nærvær av
det benevnte.
Det finnes ingen visuelle elementer i Soldatmarkedet som ikke
også er verbale, og motsatt. Og der fortolkning ofte forstås
som en avdekkingsakt, hvor man trenger gjennom en overflate for å la
en «sannhet» komme til syne, inviterer disse arbeidene
først og fremst til å gå inn i tekstenes form- og
endringsmønstre for å fornemme forskjeller. Aasprongs er et
omfattende arbeid med basale ord og basale bokstaver, som kan oppfattes som
et forsøk på å fastholde, på å gjenerobre,
på å tilnærme seg noe som ikke allerede er ferdig
dechiffrert i det samme basale.
Utgivelser:
mellom Alex Gobulev og meg (roman, Tiden, 1997)
Soldatmarkedet (i
tidsskrifter og utstillinger, 2003-)
Audun Lindholm
|
|
