|
Enquête om tidsskrifter
I 1930 skriver Arthur Lundkvist til Stina Aronsen fra Paris: «Jeg
blar i Monde og tenker: hvor moro ville det vel ikke være å lage
et tidsskrift. Det er en gammel drøm som iblant dukker
opp. Man kunne kalle det Torpedo eller Kometen eller noe annet.
Og alt vanvittig skulle kunne finne sted der.»
Året etter kommer det første nummeret av kontakt.
Lundkvist hadde forsøkt å få Bonniers til å betale
tidsskriftet, til ingen nytte. I stedet måtte Anarkistiska
Förbundet gå inn som økonomisk garantist.
I lederen kunne man lese denne programerklæringen: «Programmet
er fritt, ubeskåret som himmelhvelvingen: alt ligger
i strømretningen.»
Det ble med det ene nummeret av kontakt. Men opplevelsen av
at tidsskrifter kan klarne utsikten og skape tilgang til steder
der litteraturen er i bevegelse, var og er ikke enestående.
Romantikkens Athenäeum er ofte nok fremhevet som den
definerende forgjengeren for det senere mylderet av småtidsskrifter;
utgivelser som The Little Review, transition, Noigandres,
Fuck You, Profil, Rondo, L=A=N=G=U=A=G=E og Kris er
blitt stående
som avgjørende for sine (uensartede) miljøers
litteraturer, og er alle blitt gjenstand også for etterkommernes
lesning og entusiasme. Her er de nevnt som noen få eksempler
på at aktivitetene til tidsskriftene igjen og igjen har
vist at det å reflektere over en litterær situasjon
og det å skape kan være ett og det samme. Lite
tyder på at dette er mindre aktuelt nå: Enten de
utkommer på nett eller på papir, gransker og flytter
ofte tidsskriftene rollene, normene og tenkemåtene som
bestemmer arbeidet i og med litteraturen: hvilke former den
antar og hvordan vi omgås og leser den. Og da på et
konkret, praktisk og umiddelbart nivå. Også hva
et «tidsskrift» er, kan med fordel ses som et (strids-)
spørsmål heller enn noe gitt. Blogger og småforlagsvirksomhet
er publiseringsformer som står for hvert sitt ytterpunkt
i den aksen som også er tidsskriftets: Bloggene med sin
kontinuerlige kommentarvirksomhet, utgivelsesseriene på småforlagene
med sine utpekende dagsordener.
Hva arbeider tidsskriftene med? Hvilke muligheter, funksjoner
og vyer har de? Hvilke praktiske forhold må redaksjonene
forholde seg til, hvordan er de påvirket av tidlige aktørers
virksomhet, hva henter leserne i tekstene som publiseres (og
sammenstillingene tekstene utgjør), og kan man i det
hele tatt snakke om tekster som publiseres av «redaktører» for «lesere»?
Noen ganger dreier kanskje tidsskriftet seg om en mer utflytende,
hybrid og gjensidig form for produktiv og kritisk aktivitet.
Vi sendte denne kjeden av spørsmål og assosiasjoner
til nær og fjern. I menyen til høyre finner du
svarene vi fikk.
Audun Lindholm
|
|
 |
|
|
|
|
Untitled Document
|
