|
John
M. Bennett: Tapt og funnet
Lost
and Found Times startet
opp i 1975 som et enkelt ark med fingerte ”tapt
og funnet”-notiser som ble distribuert på parkeringsplassen
til et kjøpesenter, og også sendt til mail
art-kunstnere over hele verden.
Jeg
tror denne begynnelsen som et sted for litterære
forsøk i sjangre fullstendig utenfor normene for ”litteratur”,
merket bladet for alltid. Det mistet aldri fokuset på det
som er totalt nytt og ”uakseptabelt”.
I
løpet av de 30 årene jeg redigerte og utga LAFT,
ga det meg størst glede å publisere materiale
som ingen andre ville ha. Det vokste raskt til en trykksak
på mer enn 60 sider og inkluderte arbeider av skribenter
og kunstnere fra hele verden.
Ting
som dette gjør du fordi du elsker det. Det er
ingen mulighet for å tjene penger på det,
eller for å kunne gå i balanse. (Jeg sluttet å utgi LAFT tidligere i år for å få tid
til noen andre sterkt forsinkede prosjekter.) Men jeg
tror at det hadde betydelig innflytelse på andre
skribenter; det viste dem at det fins ting du kan gjøre
med språket som de kanskje ikke hadde tenkt på tidligere,
og oppmuntret i høy grad til eksperimentering
og til å prøve ut nye muligheter. Selv ”feilslåtte” eksperimenter
er instruktive, og vakre på sin måte.
LAFT har
også skapt et fellesskap, der skribenter som befant
seg på utsiden kunne samhandle. Dette er noe av
det viktigste et ikke-profittstyrt litterært småtidsskrift
kan gjøre: å skape et samfunn, en verden,
en kultur.
Jeg
tror at et magasin som mitt, publisert i bare 300 eksemplarer,
kan få en mye større innflytelse på sin
verden enn mange mer omfangsrike mainstream-publikasjoner.
Inntrykket det gjør er permanent; mer velbeslåtte
tidsskrifter forsvarer en oppnådd posisjon og blir
snart glemt.
John
M. Bennett, f. 1942, poet bosatt i Columbus, Ohio
http://www.johnmbennett.net
Oversatt
fra amerikansk av Bjørn Skogmo
|
|
