Просто люди [Bare mennesker]

Norsk // English

Chukhrov Omslag

«Nylig gikk det opp for meg at kunst ikke kan unngå å være kommunistisk. Dette er overhodet ikke et utslag av ideologi, slik det vil fremstå for noen. Heller ikke er det et dogme. Det handler kun om at det med ett ble tydelig at all kunst – fra Det gamle Hellas og frem til i dag, den kunsten som har overvunnet sin egen egoisme og innbilskhet – inneholdt potensiale til å være kommunistisk». Slik åpner manifestet «Kommunistens nomadiske teater» av Keti Chukhrov. Teateret, hevder hun, er den kunstformen som kommer dette kommunistiske idealet nærmest, det vil si teateret i betydningen av en kunst hvor kunstneren kan være eller fremfor alt kan bli til, de mange. Særlig er det denne overgangen, hvor forvandlingen fra den ene til de mange fremføres og blir en hendelse, som interesserer henne. Teateret representerer selve fremføringserfaringen: «i en agerende tilstand som ennå ikke har blitt til, men som blir til, henvender [teateret] seg til det som ennå ikke eksisterer, enten i samfunnet, livet eller kunsten». På denne måten blir teateret grunnleggende politisk. Menneskene representeres ikke, de blir ifølge Chukhrov ikke kun dokumentert eller observert, men tydeliggjør seg selv som talende politiske subjekter gjennom relasjonene og konfliktene dem imellom.

Просто люди [Bare mennesker] ([Translit] 2010), samler syv av Chukhrovs «dramatiske dikt». Karakterene er plassert i et ugjestmildt miljø, der de forsøker å skape seg et liv i et samfunn hvor det snarere er sosiale konvensjoner og språklige misforståelser enn egentlig antagonisme som skaper konflikter. I «’Афган’ — Кузьминки» [The «Afghan» Market: Kuzminki], hvor handlingen utspiller seg på et marked i utkanten av Moskva hvor Galina, som jobber i undertøysavdelingen på markedet, forhandler med arbeidsgiveren, Hamlet, om en jobb i pelsavdelingen. Begge er svært bevisste på både kjønnsroller og økonomiske maktposisjoner, som de hele tiden tar i bruk under forhandlingen, som ender med at Galina går med på å ha sex med Hamlet i bytte mot den ettertraktede stillingen. Dette er imidlertid ikke først og fremst en historie om menns utbytting av kvinner i en kjønnsdiskriminerende samfunn, men heller om hvordan disse menneskene nettopp blir synlige for seg selv gjennom konflikten og oppnår en forståelse av situasjonen. Etter flere forsøk, som av ulike grunner avbrytes, både på markedet og i Hamlets leilighet, ender de med å sovne side om side i en slags gjensidig ømhet, uten noensinne å ha kommet til sexakten.

 

Hamlet:
How can I get it up if you’re like a corpse, goddammit?!

Galina (suddenly turning the TV on):
That series is going to start now.
During the commercials I’ll do you, okay?
Putin is finishing his speech…

Putin’s image is on the screen.

Putin:
Entry into the WTO marks a new milestone in the development of Russia’s economy. We are getting close to implementing this idea.

My fellow citizens, our enemies prevent us
From understanding the heart’s great simplicity.
They prevent us
From loving and believing.
They don’t understand our joy,
Our happiness and grace,
Our victory, with which we know how to die in any
Garbage dump of the Motherland.
My fellow citizens,
We’re already in paradise, albeit on credit.
That is why we’re shining, why Moscow’s shining,
Why our nation is racing forward in automobiles.

Galina:
What covers up the hole, the nothing?
Television, a new coat.
Everyone has a window-sized crack in them.

Some use a bandage, some gag it shut.
But I let the wind blow through it.

Hamlet:
All right, the commercials are on. We have time before the show starts.
What should we start with – oral or anal?

 

«The nomadic theater of the communist is in a certain sense the opportunity to temporarily (artistic time is temporary, although it lays claim to immortality) create the relations of political Eros using the means available now, to introduce (albeit temporarily) this artistic communist space into the existing environment in spite of the circumstances. As many people as want and are able to do it right now do this, in the place they have found for it now and for those who are ready for such an encounter now.

In this case, the theater is not a genre but a method of emergence for the territory of the «artistic.» Here the «artistic» borders on the poetic, and poetry emerges in the performance of an impossible situation, not in writing. The artistic becomes human and the human becomes artistic, because the entire person is engaged in the process of performance: her body, mind, thoughts, desire, and not just individual capacities or qualifications.»

– Fra «The Nomadic Theater of the Communist: A Manifesto»

 

Keti Chukhrov (f. 1970), født i Georgia og bosatt i Moskva. Hun er førsteamanuensis ved institutt for kunstteori og kulturstudier på Det russiske statsuniversitetet for humaniora i Moskva og leder Institutt for teori ved Nasjonalt senter for samtidskunst, også Moskva. Hun sitter i redaksjonen til Moscow Art Magazine og skriver for blant annet e-flux journal og Chto Delat?. I 2013 var hun en av utstillerne på Bergen Assembly med filmen Love Machines.

 

Просто люди/[Транслит].
«‘Афган’ — Кузьминки» (video av fremføring).
Keti Chukhrov: «Epistemological Gaps between the Former Soviet East and the ‘Democratic’ West» på e-flux.

 

Paal Bjelke Andersen

Program

Audiatur

Meny

Andreas Christakis

Feedback

Nora Joung, Rasmus Graff, Matthew Rana

A Beautiful Marsupial Afternoon

CAConrad

Asami Kannon

Leif Holmstrand

Hackers

Aase Berg

It’s No Good

Kirill Medvedev

Morsmål

Aasne Linnestå

Просто люди [Bare mennesker]

Keti Chukhrov

Red Epic

Joshua Clover

That Winter the Wolf Came

Juliana Spahr

Транслит [Translit]

v/ Pavel Arsenev

Tomater

Nathalie Quintane

Miia ToivioMiia Toivio">Miia ToivioMiia Toivio

Leevi Lehto

Att bli ved I og IIAtt bli ved I and II

Fredrik Nyberg

ChateauxChateaux

Beata Berggren, Martin Högström, Peter Thörneby

Falsche FreundeFalsche Freunde

Uljana Wolf

Happiness: Poems After RimbaudHappiness: Poems After Rimbaud

Sean Bonney

Spit TempleSpit Temple

Cecilia Vicuña

Tarnac, un acte préparatoireTarnac, un acte préparatoire

Jean-Marie Gleize

-->

Audiatur – Festival for ny poesi 2016 er den syvende Audiatur-festivalen, og den finner sted på Bergen Kjøtt 7.–9. april.

Audiaturs arbeidsgruppe består av Paal Bjelke Andersen, Carina E. Beddari, Karl Larsson, Thomas Lundbo, Cathrine Strøm og Martin Sørhaug.

Kontakt: kontakt@audiatur.no

Festivalen er støttet av Bergen Kommune, Fritt Ord, Grand Hotell Terminus, H, Aschehoug & co, Hordaland Fylkeskommune og Norsk Kulturråd.

Billetter:

Festivalpass: 280,-

Dagspass: 120,-

Studenter: 50% rabatt.

Andreas Christakis tilbreder og serverer middag på Bergen Kjøtt mellom 18.00 og 19.00 fredag og lørdag, og nattmat ca kl 23.00 de samme dagene.

Pris: 60,- per måltid / 100,- for middag og nattmat – meny