Da det St. Petersburg-baserte tidsskriftet og forlaget [Translit] i fjor ga ut et utvalg dikt, essays og redaksjonelle tekster oversatt til engelsk bar det overskriften «10 år med estetisk motstand». I [Translit]s sammenheng betyr det blant annet et redaksjonelt arbeid hvor man leser sovjettidens litteratur på nytt. Parallelt med en revisjon av radikal russisk politisk tenkning og poetikk via nyere vestlig marxisme og poesi, forsøker [Translit] å se «samtidens kulturelle bevissthet» i lys av en historie hvor «sosialismens elementer var spredt utover hele ‘Sovjetets’ livsrom», uten å kunne «reduseres til den tradisjonelle oppdelingen mellom offisiell og uoffisiell kultur, eller mellom offisiell og avpolitisert hverdagsvirkelighet» (Keti Chukhrov, i #10-11). Denne tilsynelatende spagaten kan forstås på bakgrunn av Russlands historie etter kommunismen. Det postsovjetiske 1990-tallet innebar ikke kun en oppheving av den kommunistiske utopien, men også av den tette forbindelsen mellom kunst, politikk og hverdagsliv i Sovjetunionen. Kunsten og politikken skulle heretter holdes adskilt, ble det hevdet, ettersom samfunnet var på vei mot et liberalt, fritt demokrati. Fra midten av 2000-tallet ble det imidlertid tydelig at den politiske utviklingen gikk i en helt annen retning. Blant mange russiske poeter førte dette til en oppvurdering av tradisjonen for politisk poesi. Man fikk «på den ene siden en kamp for å redefinere ‘politisk kunst’ i positive termer, og å detronisere ‘det apolitiske’ som en inneforstått norm eller til og med dyd; og på den andre siden en ny vurdering av det sovjetiske prosjektet, hvor tilkortkommenheten i tidligere overforenklede og ideologiserte synspunkter ble tydelige – sammen med behovet for en ny, mer kompleks forståelse av dette prosjektet» (Kirill Medvedev, også i #10-11).
Det postsovjetiske Russland befinner seg fortsatt i en overgangsperiode. Fremtiden er under Putin-regimet forbeholdt en stadig smalere økonomisk elite, og fortiden er i beste fall er forhandlingsbar. Innenfor [Translit]s rammer får forhandlingen med den russiske historien, kombinert med en kamp for en annen fremtid, form av en bred teoretisk diskusjon av ideer om «litteraturens funksjon» i denne overgangsperioden, og av dikt som formalt og tematisk går inn i de samme diskusjonene: #14 var viet undersøkelser av «den litterære ytringens pragmatikk», altså diktet som talehandling, hva slags gest en litterær tekst er og hvordan denne gesten kan brukes; #15-16 tar for seg det kunstneriske arbeidet og det kunstneriske fellesskapet [community], forstått som vokst ut av både samfunnsmessige og litteraturinterne konflikter; i #17 diskuterer redaksjonen «Litterær positivisme», blant annet med utgangspunkt i en påstand om at omveltninger i den litterære institusjonen alltid er en vending bort fra litterære konvensjoner og mot en mer direkte erfaring av verden. Det kommende nummeret, #18, tar for seg «Det dramatiske ordet», med andre ord det performative.
Redaksjonen og bidragsyterne består i hovedsak av folk som har vokst opp etter Sovjetunionene sammenbrudd i 1991, hvorav mange debuterte i [Translit]. Men også mer etablerte forfattere bidrar til tidsskriftet og gir ut bøker på forlaget, som nevnte Kirill Medvedev og Keti Chukhrov, og Aleksandr Skidan, Sergej Zavjalov og Dmitry Golynko.
– Video laget av redaksjonen til lanseringen av #15-16 (tekstet på engelsk.
I februar gjorde Audiatur et intervju med Pavel Arsenev i St. Petersburg. Der snakker han blant annet om situasjonen for tidsskrifter og småforlag i Russland, om [Translit] og de tre siste utgavene av tidsskriftet, og om sin egen poesi.
Tidsskriftet [Translit] har eksistert siden 2005. På Audiatur blir tidsskriftet og forlaget presentert og representert av redaktøren, Pavel Arsenev (1986). Arsenev er poet, medlem av «Laboratory for Poetic Actionism» og som billedkunstner deltok han blant på Manifesta i St. Petersburg i fjor. På festivalen kommer Pavel Arsenev også til å lese egne dikt og vise en videoinstallasjon.
[Translit]s hjemmeside.
[Translit]s side på engelsk. Den inneholder lederne til de 10 siste utgavene, utdrag fra dikt osv.
Paal Bjelke Andersen
Audiatur
Andreas Christakis
Nora Joung, Rasmus Graff, Matthew Rana
A Beautiful Marsupial Afternoon
CAConrad
Leif Holmstrand
Aase Berg
Kirill Medvedev
Aasne Linnestå
Keti Chukhrov
Joshua Clover
Juliana Spahr
v/ Pavel Arsenev
Nathalie Quintane
Miia ToivioMiia Toivio">Miia ToivioMiia ToivioLeevi Lehto
Att bli ved I og IIAtt bli ved I and II
Fredrik Nyberg
Beata Berggren, Martin Högström, Peter Thörneby
Falsche FreundeFalsche Freunde
Uljana Wolf
Happiness: Poems After RimbaudHappiness: Poems After Rimbaud
Sean Bonney
Cecilia Vicuña
Tarnac, un acte préparatoireTarnac, un acte préparatoire
Jean-Marie Gleize
-->Audiatur – Festival for ny poesi 2016 er den syvende Audiatur-festivalen, og den finner sted på Bergen Kjøtt 7.–9. april.
Audiaturs arbeidsgruppe består av Paal Bjelke Andersen, Carina E. Beddari, Karl Larsson, Thomas Lundbo, Cathrine Strøm og Martin Sørhaug.
Kontakt: kontakt@audiatur.no
Festivalen er støttet av Bergen Kommune, Fritt Ord, Grand Hotell Terminus, H, Aschehoug & co, Hordaland Fylkeskommune og Norsk Kulturråd.
Billetter:
Festivalpass: 280,-
Dagspass: 120,-
Studenter: 50% rabatt.
Andreas Christakis tilbreder og serverer middag på Bergen Kjøtt mellom 18.00 og 19.00 fredag og lørdag, og nattmat ca kl 23.00 de samme dagene.
Pris: 60,- per måltid / 100,- for middag og nattmat – meny