Å prøve å være så nøyaktig som mulig: En samtale

Jean-Marie Gleize er har utgitt en rekke diktbøker og artikkelsamlinger om poesi- og litteraturteori, og har markert seg som den ledende teoretikerne for den nye franske poesien. Han har tidligere vært professor i språk og litteratur ved Universitetet i Aix-en Provence, og ledet Centre d’études poétiques ved École normale supérieure i Lyon. Tarnac, un acte préparatoire er utgitt på engelsk og er under oversettelse til norsk.

Utdrag fra Thomas Lundbos intervju med Jean-Marie Gleize:

… Frans går barføtt (se den første scenen i Rosselinis film) sammen med sine følgesvenner i regnet, på vei til stedet der det første samfunnet (hytter) grunnlegges; denne ‹kommunismen› i den primitive kristendommen er noe som griper meg svært dypt. I min tekst (og i min personlige erfaring) blir den fransiskanske åndeligheten sammenstilt, eller sammenvevd, med de perspektivene som åpnes av det jeg kaller en ‹eksperimentell politikk› (og som jeg finner et eksempel på i Tarnac-kommunen). Det oppstår i det minste en kontakt som kanskje kan forårsake en slags ‹kortslutning› i leserens bevissthet. Dette er det essensielle temaet i boka.

… Ordet ‹Tarnac› i tittelen betegner både landsbyen (der det altså ble gjort noen vilkårlige arrestasjoner i henhold til den nye politiske lovgivningen) og selve boka som leseren har mellom hendene. For bøker er handlinger (tror jeg). Betegnelsen «forberedende akt», som tas ut av sin opprinnelige sammenheng, og slik innrettes og lades på nytt, berører en spesiell oppfatning av tiden slik den utfolder seg innenfor det tekstlige regimet (innenfor denne typen tekstlig regime, poetisk og post-poetisk): For meg handler det ikke om å mane fram fortiden (slik poesien av og til gjør det i sin elegiske modus), heller ikke å besynge framtiden (slik poesien av og til gjør det i sin engasjerte modus), men å bearbeide det jeg kunne kalle en førnåtid (erindringsspor, en barndomsnåtid, som både sansemessig og materielt fortsetter å være tilstedeværende), som legges over en ‹kommende› nåtid. Det er altså en nåtid i flere lag, en nåtid i flere ‹akter›, mens man venter på og forbereder ‹det som skal komme›.