Avlesninger, avlyttinger, avskrifter og kopier. Christian Yde Frostholm (CYF, f. 1963), som også er initiativtaker til nettets virtuelle utstillingsrom for visuell poesi, Afsnit P (www.afsnitp.dk), fortsetter i sin åttende diktsamling, Afrevne ord, å rive ordene løs fra T-skjorter, handlelapper, parkeringshus og sportsbutikker, for å kryssbefrukte dem i en urbant utspredt og mangestemmig poesi.
CYF begynner på det fysiske bakkenivået. Førti fotografier tatt ovenfra og ned, av asfalt, fortauer, motorveier og snuplasser utgjør den kronologiske strekningen i nettversjonen av boka. Ingen mennesker eller hus er nærværende på bildene. Men etterlatenskapene finnes – en godtepose fra en lomme, noen kritt eller en plastpose – som om noen nettopp forlot stedet. På denne måten bygger c y f opp et nytt bymiljø oppå det gamle og fyller det sakte med et både velkjent og fremmed brus av sitater, samtaler, kommentarer og meddelelser. Bildene avstedkommer en slags hypervirkelighet, som hele tiden er dokumentært forankret, men som likevel skaper en fiktiv sone som muliggjør tilbakeblikk og sideblikk på den virkelige verden.
Tekstene toner frem – på, over, under eller iblant ved siden av bildene, og den myke presentasjonen kontrasterer fint det som ellers kunne ha blitt oppfattet som overdrevet hardt og trashy. Nettversjonen følger stort sett samme rekkefølge som boka, bare tre av de førti bildene/tekstene avviker fra papir til nett. Kanskje bør det sies tydelig at man godt kan lese diktsamlingen som den er, uten noe kybernetisk supplement. Men den virtuelle versjonen av Afrevne ord forsterker og åpner den desentraliserte strukturen i boka, og minsker draget av «flanerende-poet-i-verden». Den er som et godt soundtrack til en film, som gjør tekstene sterkere, merselvlysende, synliggjorte.
Å gi ut to versjoner av en diktsamling er selvsagt også en kritikk av forestillingen om et unikt, avsluttet og isolert verk. Jeg forestiller meg at CYF, hvis han hadde tid og ork, kunne ha gitt ut en rekke «afrevne ord-remikser» som sampler bilder og tekster og skaper nye fiksjonaliserte bymiljøer. En av destore fortrinnene hans som forfatter, er ellers bevegelsesfriheten mellom tradisjon og fornyelse og mellom ny teknikk og klassiske idealer. Hver og en som leser den fysiske diktsamlingen vil umiddelbart komme til å kjenne igjen et visst lyrisk anslag og en utvilsom følelse for rytme og pausering:
Byen tømt. Alle arkader og butikker tilmuret.
Ikke en bil, ikke et menneske. En ro
som hos de store fotografer, en rædsel som
på billederne fra krigen: alle monumenter
forseglet.
Det er en by fyldt til bristepunktet. Signalet
lyder, alle trækker vejret ind og holder det,
dørene går i. Ingen ser hinanden i øjnene,
aller rører hinanden. For alt i verden uden
hænder.»
Og så, femten blanklinjer ned: «Hvis det hæle stod i en sætning.»
På en annen side kan man lese: «Sjatten er stivnet i flasken: Frosten har taget sit fotografi. Fanget i flugten ligger vandet fra trappevasken, opkastets blomsterformationer og festens overskydende isterninger. Fliserne spyles, der strøs salt på. Alt, hvad der skrives, fryser fast i sine setninger, men forsøger at vriste sig fri.»
Christian Yde Frostholm leser blant oppkast og fliser. Blant alt «Det, som er kastet frivilligt bort». Språket i samlingen er svært rolig, og svært våkent, noe som på mange måter gjør perspektivet hans til en anomali i et stresset og ufokusert bymiljø.
Egentlig er denne diktsamlingen alt for nyansert og dynamisk for riktig å komme til sin rett i en lesning som denne. CYF unngår å bruke sitt kritiske overtak på tingene hans møter, og lar i stedet lyden fra byen bølge frem i beskrivelser – som om de ikke er direkte kjærlighetsfylte, likevel er omsorgsfulle og på et vis tilgivende. Som om han ville si: «Se her, dette er også vakkert. Dette er også meningsfullt. Det er på disse stedene vi lever livene våre.»
Utgivelser:
Før skrænten af sommeren (Brage, 1985)
Virvaret – en slags orkester (Borgen, 1986)
Farverne brænder (1987)
Det elektriske græs (prosa,1988)
fuldendelsesfuglene (1990)
Det uvisse (roman, 1992)
Nature morte (1993)
Fjernforbindelser (1997)
Mellem stationerne (2000)
Afrevne ord (2004)
Anna Hallberg
Oversatt fra svensk av Audun Lindholm
Bjørn Skogmo
Susanne Christensen
Henning Hagerup
Paal Bjelke Andersen
Anna Hallberg
Paal Bjelke Andersen
Anna Hallberg, Redaksjonen
Susanne Christensen
Jan-Olav Glette
Carl Kristian Johansen
Martin Glaz Serup, Christian Yde Frostholm
Magnus Persson
Jesper Olsson
Øyvind Rimbereid
Cathrine Strøm
Johannes Frost
Audun Lindholm
Redaksjonen
Janike Kampevold Larsen
Audun Lindholm
Nathalie Quintane
Hild Borchgrevink
Dag Haugstvedt
Audun Lindholm
Miia ToivioMiia Toivio">Miia ToivioMiia ToivioLeevi Lehto
Att bli ved I og IIAtt bli ved I and II
Fredrik Nyberg
Beata Berggren, Martin Högström, Peter Thörneby
Falsche FreundeFalsche Freunde
Uljana Wolf
Happiness: Poems After RimbaudHappiness: Poems After Rimbaud
Sean Bonney
Cecilia Vicuña
Tarnac, un acte préparatoireTarnac, un acte préparatoire
Jean-Marie Gleize
-->Audiatur – Festival for ny poesi ble avholdt i Bergen 13.-16. oktober 2005. Festivalen benyttet seg av BIT Teatergarasjen, Hordaland Kunstsenter, Landmark og USF Verftet.
Redaksjon: Paal Bjelke Andersen, Mathias Danbolt, Jörgen Gassilewski, Hanna Hallgren, Dag Haugstvedt, Audun Lindholm, Øyvind Rimbereid, Martin M. Sørhaug og Cathrine Strøm.