Cia Rinne ble født i Sverige av finske foreldre i 1973 (faren er finlandsfinsk, moren finlandssvensk), tilbrakte barndommen i Tyskland, og omtaler tysk som det nærmeste hun kommer et «morsmål» (til og med nærmere enn svensk). Hun snakker også engelsk, fransk og finsk, og har studert gresk, italiensk, rumensk og spansk, i tillegg til filosofi og historie, i Tyskland, Athen og Helsinki. Arbeidene hennes har vært publisert en rekke steder både på papir og på nettet, blant annet i OEI, Tuli&Savu, Parnasso, nypoesi.net, nokturno.org, afsnitp.dk, og i den finske poesiårboken MotMot; de har vært utstilt i Finland, Stockholm, Amsterdam, Cluj-Napoca, Washington og Buenos Aires, og er utgitt i bokform i zaroum (2001). Hun har også samarbeidet med ektemannen, den danske fotografen Joakim Eskildsen, om flere prosjekter, nå sist en omfattende visuell/skriftlig studie av sigøynere i en rekke land – fra India, Hellas og Romania til Finland – som har resultert i en utstilling (vist på Amos Andersons kunstmuseum i Helsinki og på Kulturhuset i Stockholm, og som skal videre til Kunsthallen Nikolaj i København i november 2007 og Tyskland i 2008) og i boken Die Romareisen & The Roma Journeys [Le romané phirimàta], med fotografier av Joakim, tekster av Cia og forord av Günter Grass, som skal ut på det tyske forlaget Steidl i løpet av høsten.
Etter mitt syn er Cias flerspråklige bakgrunn i seg selv nok til å gjøre henne til den ideelle utopiske finske poeten av i dag – ideell fordi et «sant» bilde av dagens «Finland» (eller av noen av de andre nordiske landene) bare kan tenkes ut i fra et samrøre av synsvinkler tilsvarende hennes, utopisk fordi det nok vil ta tid før de nasjonale litterære etablissementene innser behovet for og verdien av en slik tilnærming.
I zaroum (tittelen refererer til både de russiske futuristenes slagord «Zaum» – som står for et «transrasjonelt» språk – og ordet «warum», tysk for «hvorfor»), «skriver» Cia Rinne på de fleste av språkene nevnt ovenfor, hvor de enkelte tekstene mange ganger forårsaker en slags glidning fra et språk til et annet. Denne glidningen er ofte på samme tid både visuell og akustisk.
Likevel er kanskje den mest interessante kvaliteten i dette arbeidet et visst «tredje» lag – la oss kalle det topologisk-konseptuelt – som legges over det visuelle og lydlige. Noen av tekstene består av diagrammer – bokser, linjer, sirkler, flytdiagrammer, som i andre av tekstene interagerer med mer normale semantiske elementer. En av effektene dette gir er at layouten (forholdet mellom «opp» og «ned», rommet mellom elementene osv.), selv på de sidene som «bare inneholder tekst», tar til seg en egen «betydning» – som om alt er omgitt av/delt opp i usynlige bokser, sirkler eller frie former. Dette framhever et visst tenkningens primat over språket: poeten «ledes» ikke av ordene og ordenes betydning, men av visse allerede eksisterende modeller og ideer, som hun later til å teste ut mot materialet (materialiteten) i språket (eller språkene). Det hun da oppdager i og mellom språkene er ikke «sannheten» (eller språkenes «likhet»: «nine» <> «nein»), snarere konfronteres leseren med en særegen utilstrekkelighet, en treghet, en motstand språket gir tenkningen – slik at man, når alt kommer til alt, like gjerne kan snakke om språkets primat,, som i dette Wittgensteinsitatet, som dukker opp i zaroum, typisk nok verken som en egen del eller (en eller to) strofer på en av diktsidene:
Man sollte Abschied nehmen von einer Formulierung wie «ich denke», und statt dessen sagen, «dies ist ein Gedanke» und dann tritt man zu diesem Gedanken in Beziehung.
På finsk har vi et eget verb for det å skrive dikt («runoilla»: «å versifisere», men uten at betydningen er begrenset til det tekniske i sistnevnte). Cia ville nok ta en «Abschied» fra dette også og være tilfreds med å «finne»/«vise» diktene som «objekter» («dette er et dikt»), noe som i helt bokstavelig forstand skjer i installasjonen indices, en samling av hundre og fem gjennomsiktige plastposer som inneholder (for det meste «funnete») gjenstander og tekster, kombinert eller atskilt (indices har så lang vært vist på Galleri Huuto i Helsinki, som en del av den finsksvenske «TextTaide – TekstiKonst»-happeningen i november 2005, og i en fellesutstilling med Jouko Ollikainen på galleriet Compost i Helsinki våren 2006).
I indices er objektene og fragmentene (fragmenter er gjenstander, gjenstandene bare fragmenter) på samme tid frigjort fra de opprinnelige betydningskjedene sine og fanget innenfor rammene av de små, identiske posene/boksene – ikke ulikt, kan man tenke, hvordan sigøynerne er både frie og lenket i dagens Europa. Sammenliknet med boken zaroum, er tonen i indices mer elegisk; det ligger et unostalgisk jammer over alt dette, en vedvarende oppmerksomhet om historiens kvern, slik den manifesterte seg i utryddelsen av sigøynerne [Samudaripen] og jødene, og i det Cia velger å kalle vår tids «nye rasisme». I kraft av sin anakronistiske avstamning og mer-enn-tilfeldige (nødvendige) sammenkoblinger, motbeviser Cias «indices» selve forestillingen om «det dagsaktuelle», slik denne «presenteres» for oss av «dagens» stadig mektigere «industrielle» «kommunikasjon».
På mer enn en måte representerer Cia Rinnes arbeid faktisk en flukt bort fra begrensningene «det nye» setter – på direkte spørsmål svarer hun at hun «alltid» har arbeidet slik hun gjør nå. Diktene er ikke rettet inn mot én enkelt løsning, og spørsmålene de stiller har evnen til å bli hengende, værende – om enn mindre i form av bokser (eller bøker) enn i form av en dør som både slår innover og utover, alltid i Beziehung (forhold) til diktenes noder: tenkning/språk; historie/glemsel… Man overlates til å fundere over både språket og tenkningens grunnleggende materialitet – hvor det virker som om sistnevnte ofte, og overbevisende, lar seg redusere til enkle, førspråklige gester, som på siden hvor «onward» og «forward» stavet baklengs ser ut til å peke i samme retning
Leevi Lehto
Oversatt fra engelsk av Paal Bjelke Andersen
Jelle Meander
Redaksjonen
Silje Bekeng
Jesper Olsson
Henning Hagerup
Sindre Ekrheim
Sofie Arneberg
Athena Farrokhzad
Lars Bukdahl
Redaksjonen
Miia Toivio
Silje Stavrum Norevik
Susanne Christensen
Hanna Nordenhök
Ulf Eriksson
Leevi Lehto
Cathrine Strøm
Athena Farrokhzad
Dmitrij Golynko
Athena Farrokhzad
Redaksjonen
Miia ToivioMiia Toivio">Miia ToivioMiia ToivioLeevi Lehto
Att bli ved I og IIAtt bli ved I and II
Fredrik Nyberg
Beata Berggren, Martin Högström, Peter Thörneby
Falsche FreundeFalsche Freunde
Uljana Wolf
Happiness: Poems After RimbaudHappiness: Poems After Rimbaud
Sean Bonney
Cecilia Vicuña
Tarnac, un acte préparatoireTarnac, un acte préparatoire
Jean-Marie Gleize
-->Audiatur avholdes 27.-30. september 2007 for tredje gang i Bergen. Audiatur finner sted på flere arenaer, men hovedsetet vil være BIT Teatergarasjen.