Eileen Myles

Norsk // English

See a poem is a tiny institution. I just write lots and lots of them, and it gives me a way to be in the world. It’s actually a very worldly job, there really isn’t a wrong place to be, a poet kind of goes with anything, any kind of decor, indoor, out.

– Eileen Myles, The Importance of Being Iceland

Eileen Myles’ dikt er bittesmå institusjoner som skaper rom for alle ting. Litt på samme måte er det med Eileen Myles. Etter over tjue bøker – diktsamlinger, romaner, skuespill, librettoer, essaysamlinger, antologier – er hun selv blitt til en verdslig institusjon som passer til alt. Uten at det nødvendigvis betyr at hun alltid passer inn overalt.

Myles flyttet til New York i 1974 for å bli forfatter. Sin litterære utdannelse fikk hun på The Poetry Project i St. Mark’s Church, hvor hun fulgte workshops med folk som Ted Berrigan og Alice Notley. Noen tiår senere var hun selv leder for hele prosjektet. Men Myles er ingen vanlig ledertype. Hun er snarere en som tusler rundt mellom forskjellige barer, scener, utstillinger, senger, og kvinner og forteller om alt i noen nydelig selvdestruktive tekster. Prosaboken Chelsea Girls (1994), med begjærsfragmenter fra hennes første årtier i New York, viser tydelig at det ikke finnes noen gale steder å være for en forfatter som Myles. Det er alltid noe å skrive om. Som skyer (Skies, 2001), trær (Sorry, Tree, 2007), eller begjær. Eller begjær og trær på en gang, som i åpningslinjene i et dikt i Maxfield Parrish (1995): “I always put my pussy / in the middle of trees”.

I samlingen av kunstkritiske essays The Importance of Being Iceland: Travel Essays in Art (2009) forklarer Myles at det er to måter å forholde seg til sex i litteratur på: man kan grave det ned eller spre det utover tekstene. Å grave seksuelt innhold ned i en tekst, som en hund graver ned et kjøttbein, fungerer ikke for andre enn dem som befinner seg i majoritetens privilegerte midte. Lesbisk sex må være spredt utover for at det skal kunne være synlig og gjøre noe. Myles er uten tvil en spreder. Og en samler. Mens The New Fuck You: Adventures in Lesbian Reading (2005), som hun redigerte med Liz Kotz, samlet sammen andres spredninger, er det hennes eget begjærlige helvete som spres utover sidene i den nye kunstnerroman Inferno (A Poets Novel) (2010). Myles er i disse dager ute med en ny diktsamling, Snowflakes /different streets (2012). På sin slentrende presise måte fortsetter hun å kaste bittesmå begjærlige institusjoner ut i verden.

Mange fikk nok først øynene opp for Myles da hun i 1992 stilte opp som presidentkandidat i USA mot Bush Senior og Bill Clinton. Hun ville ikke finne seg i at det ikke var en eneste kvinne med i feltet, og ikke en eneste som representerte et alternativ til status quo. Ettersom en poet passer til alt stilte Myles opp med målet om å bli den første lesbiske poeten med en pitbull i Det hvite hus. Kampanjen hennes gjorde den hvite ruten hvor man skriver navnet til presidentkandidaten til et poetisk mulighetsrom. At valgets vinner ble en mann nok en gang er ikke det viktigste. Som de siste linjene i et dikt i Sorry, Tree lyder:

Each defeat

Is sweet.

Mathias Danbolt

Hooshyar Ansârifar

Paal Bjelke Andersen

Ali Reza Behnâm

Paal Bjelke Andersen

Gunnar Berge

Jonas (J) Magnusson

Christophe Hanna

Gunnar Berge

Arve Kleiva

Audun Lindholm

Klimakrisen

Olga Ravn

Franck Leibovici

Gunnar Berge

Eileen Myles

Mathias Danbolt

Solmaz Naraghi

Paal Bjelke Andersen

Erlend Nødtvedt

Cathrine Strøm

Politikk Poetikk Praksis

Politikk Poetikk Praksis

Lars Mikael Raattamaa

Lyra Ekström Lindbäck

Olga Ravn

Susanne Christensen

Daniela Seel

Susanne Christensen

Mazdak Shafieian

Leif Høghaug

Lars Skinnebach

Olga Ravn

Miia ToivioMiia Toivio

Leevi Lehto

Jenny Tunedal

Julie Sten-Knudsen

Andreas Töpfer

Audun Lindholm

Aina Villanger

Ane Nydal

Miia ToivioMiia Toivio">Miia ToivioMiia Toivio

Leevi Lehto

Att bli ved I og IIAtt bli ved I and II

Fredrik Nyberg

ChateauxChateaux

Beata Berggren, Martin Högström, Peter Thörneby

Falsche FreundeFalsche Freunde

Uljana Wolf

Happiness: Poems After RimbaudHappiness: Poems After Rimbaud

Sean Bonney

Spit TempleSpit Temple

Cecilia Vicuña

Tarnac, un acte préparatoireTarnac, un acte préparatoire

Jean-Marie Gleize

-->

Audiatur Waste Land er en poesibiennale som arrangeres 12. til 15. april i Bergen. Dette er femte gang Audiatur – Festival for ny poesi avholdes, første gang var i 2003. Festivalen har i 2005, 2007 og 2009 publisert omfattende kataloger som er tilgjengelige gjennom Audiatur bokhandel.

I år tar festivalen udgangspunkt i T.S. Eliots berømte dikt «The Waste Land» (1922), et dikt som i stor grad består av sitater («a heap of broken images»), et ikonisk modernistisk dikt formet som et apokalyptisk kor av stemmer. Audiatur Waste Land er ikke en hyllestfestival til et kanonisert verk, men vi ønsker å bruke diktet som konseptuelt rammeværk, som inspiration og som «ryggrad» i programmet. I forbindelse med festivalen produseres et innholdsrikt programhefte, to oversettelser av fransk og iransk poesi og siden en festivalavis som samler dokumentation og materiale i etterkant av festivalen. Politikk Poetikk Praksis vil være tilstede under festivalen og både blogge og spontanprodusere materiale. Med deltakere fra Iran, Frankrike, Tyskland, USA, Norge, Sverige, Finland og Danmark presenterer Audiatur Waste Land fire dager med oplesninger, forelesninger, konsert, utstilling, performance, paneldebatter med mere på sentrale steder i Bergen.

I etterkant av Audiatur Waste Land holdes ytterligere to arrangementer i 2012: I Oslo 25. mai inviterer vi i samarbeid med Folkebiblioteket og Deichmanske bibliotek, avd. Grünerløkka til et møte med den fransk-amerikanske forleggeren, litteratur- og kulturteoretikeren Sylvère Lotringer kjent fra forlaget Semiotext(e) og 21. juli kommer litteraturprofessoren og avantgardespesialisten Marjorie Perloff til Bergen.

Velkommen!

Arbeidsgruppen består i 2012 av Karl Larsson, Cathrine Strøm, Martin M. Sørhaug, Simen Hagerup, Paal Bjelke Andersen, Thomas Lundbo og Susanne Christensen.