Hildegunn Dale

Norsk // English

Hildegunn Dale (f. 1974) debuterer i år med diktsamlingen Solkant. Dette er en stille, sober samling – men også svært løfterik. Dale skriver seg ut av det fortellende, og inn i øyeblikket. Hun skriver frem svangre bilder uten at de forteller så mye, dvs. uten at de egentlig er bilder noe, eller: det er de nok, men de avkrever ikke denne metaforiske tankegangen, dette lesningens pokerspill – og det er nettopp denne provisoriske enkelheten og tingligheten jeg liker best med Dales dikt. Altså muligheten for å lese henne bokstavelig. Den friheten, eller åpenheten, som boken gir leseren, løses jo også umiddelbart inn i flere åpne, skall-løse bilder, stilleben og graviterende fysiognomier.

Jeg opplever at den direkte, billedmessige redeligheten hos Dale etablerer et sjeldent fellesskap mellom leser og skriver. Dale kommenterer dette forholdet, indirekte, i flere dikt. Blant annet skriver hun: ”I den gamle mannens andlet fell solvarmen, solstrålane./ Han stig ned trappa, ut i graset,// ber ein bylt klede./ I augnekroken ser han himmel, plommegreiner.// Det er graset som svir mot hælane.// Skjortebrystet er fuktig. Det er slikt som bind oss saman.” Umiddelbart kan kanskje, etter hva jeg har sagt, Solkant virke noe tannløs – som en serie snaphots fra en flegmatisk zen-virkelighet. Dette stemmer ikke, for på tross av den velorganiserte roen diktenes billedflate danner, er det en lumsk undertone som presser seg mot språkutsnittet, riktignok uten å komme fullstendig til syne. Eller: det som skremmer eller forstyrrer, har bare et luskende, skyggeaktig nærvær i boken.

Denne ueksponerte annetheten, som likefullt må kunne kalles en trussel, er et effektfullt klangrom for de stillestående øyeblikkene Dale skriver om, og aldri forlater helt. Dette kontrapunktet antydes blant annet i det følgende diktet: ”Tørre fugleklør krummar seg/ rundt kaldbleike kvistar.// Ei blykule blir send av garde/ i rett bane mot eit kråkebryst,// den grev hjarta opp i den glinsande flata,/ treskjer taggete kantar i kjøt// klissete av raudt liv.” Utopien eller paradiset er altså tilbakelagt – også i Dales dikt. Likefullt er klemmet mellom en fruktbar bokstavelighet og en spøkelsesmessig trussel et usedvanlig takknemlig sted, for en leser, å være.

Utgivelser: Solkant (2003)

Kjetil Røed

Henning H. Bergsvåg

Audun Lindholm

Anne Bøe

Kjetil Røed

Pedro Carmona-Alvarez

Henning Hagerup

Hildegunn Dale

Kjetil Røed

Jörgen Gassilewski

Paal Bjelke Andersen

Cathrine Grøndahl

Kjetil Røed

Inger Elisabeth Hansen

Øystein Vidnes

John Hegre

Carl Kristian Johansen

Johannes Heldén

Audun Lindholm

Svein Jarvoll

Kari Løvaas

Onophon

Audun Lindholm

Christian Refsum

Kjetil Røed

Øyvind Rimbereid

Ulf Eriksson

Torgeir Schjerven

Stål Stenberg

Espen Stueland

Steinar Opstad

Arne Østring

Audun Lindholm

Vemund Solheim Ådland

Susanne Christensen

Audiatur 2003 ble avholdt i Bergen fra 14. til 16. november 2003. Programansvarlige var Audun Lindholm og Martin M. Sørhaug.