Jörg Piringer

Norsk // English

En poet uten bøker? Jörg Piringers (f. 1974) verk lar seg ikke presentere på papir. Han virker som programmerer, som musiker, som lydpoet og som forfatter i digitale medier, med arbeider innenfor både lydlige, visuelle og interaktive former for nett-litteratur eller hyperpoesi.

I mye av den digitale poesien er begrensninger og produktive rammer av det slaget for eksempel systemdikterne eller Oulipoforfatterne frivillig påla seg selv, selve det som programmerer-forfatteren etterlater i eller til verket. Med andre ord: definerte parametre, en kode og en avgrensning av materialet (eller også en prosedyre for å utvide det, potensielt uendelig). I Piringers hyPoem er kildekoden tilgjengelig for enhver som ønsker å blottlegge og rokke ved programmet – et system som lar bevegelse, dynamikk og hyperlenker slippe inn i og øke variasjonsmulighetene i de resulterende diktene. Samtidig er det utført med tydelig bevissthet om hva slags diktformer som egner seg, og hvilke det åpner seg muligheter for, i en digital sammenheng, om de så er enkeltordsbaserte eller remedialiserende ordstrømmer.

Som drivkraft bak Wiens Institutt for transakustisk forskning, har Piringer vært aktiv innenfor en tradisjon for møter mellom tekst og bearbeidet lyd som i Norden er best kjent gjennom det svenske sekstitallets textljud- komposition. Instituttet påberoper seg påvirkning fra Fluxus, Cage, situasjonistene, punken og mikroelektronikken, men det er de aktuelle og samtidige lydomgivelsene det springer ut fra, bearbeider og svarer på; opptredenene (performancer, danseforestillinger, konserter) er ofte presentert gjennom ordsammensetninger som «boksekonsert», «digitalduell» og «hørselssvikt».

I de fleste av instituttets lydstykker stammer alt materiale fra opptak av stemmer fra mediebruset (bl.a. tv -opptak av taler av den høyreekstreme politikeren Michael Krüger, som en periode var Østerrikes justisminister), noe som ikke alltid er selvinnlysende ut fra lyden lytterne får tilgang til. De fleste av stykkene er rytmisk organisert, og legger seg gjerne opp mot musikksjangre som minimalistisk tekno eller støy. Brokker av talespråk kommer av og til fram i forgrunnen, for igjen å gå opp i den musikalske rytmen eller vellet av lyd. Instituttet – som er et annet navn for Piringer – driver plateselskapet iftaf. rec, som igjen driver underlabelen sprechen. rec, hvis virksomhet er konsentrert om stemmebasert lydkunst og fremover vil utgi lydpoesitidsskriftet sprechen.

Piringer har deltatt på festivaler i Spania, Belgia, Brasil, USA og i flere østerrikske byer, og er blitt tildelt Prix de création sonore radiophonique. Han organiserer nettets største e-postliste for lydpoesi, og har deltatt i arbeidet med dataspillene Der Name des Bruders og Myzel – Selbstorganisation in vernetzten Welten (online-basert). Under Audiatur vil han fremføre «Spambot» (oppfølgeren til «Maybe Manifesto»), en performance ledsaget av et projisert videodikt, der lydmaterialet er halvveis improvisert og prosessert gjennom elektroniske hjelpemidler, i tillegg til lydverket «Futuristic Etymology».

Til avveksling for arbeidet med maskinene og ulike former for mediefeedback og digital poesi, er Piringer medlem av Das erste Wiener gemüseorchester, eller Første wienerske grønnsaksorkester. Dette ti-til-tyve personer store ensemblet holder konserter hvor samtlige trakterer instrumenter laget av uthulede gulerøtter, auberginer, gresskar og annet fra frukt- og grønthandleren. Piringers eget spesialinstrument? «Gurkafonen».

Utgivelser:
Vokál / Automate (med The First Vienna Vegetable Orchestra)
Outpost / Gemise (med The First Vienna Vegetable Orchestra)

Audun Lindholm