Monica Aasprong

Norsk // English

Et arkivskap står midt på et gulv. Det er høyt under taket og rommet rundt er åpent. Besøkeren går frem til skapet og trekker ut en skuff. Skuffene er fylt med ark, med bokstaven t i mønstre over den hvite kopiarkflaten: rad på rad med ensartet skrift i uensartede konturer. På enkelte ark fyller t-ene det meste av satsspeilet, på andre danner de små figurer. Noen av dem ligner vagt kart – de må i så fall selv være det kartlagte territoriet. Andre utgjør nesten perfekte rektangler, en ideell form som forstyrres av det irregulært hvite i skriftbildet, av rennende og kurvede mønstre og typografiske elver.

Medieteknikeren Erik Sjödin bisto Monica Aasprong (f. 1969) i å lage denne installasjonen til en utstilling på Skulpturens hus i Stockholm i mai i år, der tekstene i arkivskapet besto av 15 000 ulike, hver og en unike permutasjoner av et knippe «opprinnelige» tekster gjennom matriseoperasjoner. Arbeidene var satt sammen av serielle gjentakelser og rekombinasjoner med små variasjoner, og sendte tankene like mye til insisteringer eller meditasjoner som vilkårlighet – selv der enkeltbokstavene spredte og forgreinet seg i et uoverskuelig antall og enkeltstående sammenføyninger.

Soldatmarkedet er et arbeid under tilblivelse. I løpet av de siste tre årene har tekster under denne tittelen blitt publisert i tidsskrifter som Lyrikvännen og OEI  i Sverige, og Grønn kylling (arb. tittel), Luj og Ratatosk i Norge. En pamflett er publisert i serien Biblioteket Gasspedal, og tekster har inngått i utstillinger, både i samarbeid med Sjödin og Maja Solveig Kjelstrup Ratkje. Sistnevnte samarbeider Aasprong med også om installasjonen på Hordaland Kunstsenter under Audiatur. Like mye som et bestemt og enhetlig work in progress, synes «Soldatmarkedet » å betegne en praksis og et stadig voksende og forskjelligartet materiale. Hver avdeling med tekst har et selvstendig uttrykk, delvis bestemt av rammene som er satt for dem, for eksempel tidsskriftenes formater.

Leseren møter i alle Soldatmarkedet-tekstene en endimensjonal, digital representasjon: tegn eller ikke tegn – i motsetning til skrivemaskinskonkretismens eller collagens overskrivninger, sammenstøt og interferenser. Bokstaver og ord formeres og differensieres i kolonner, kjeder og konturer. De verbale grunnelementene gis en arkitektonisk form, ved mangedobling eller symmetrisk oppstilling, gjerne i oppslag eller diptyker; de kan også danne friere former som kaller på organiske metaforer. Tekstene arbeider med volumer, vertikale og horisontale paralleller, felt og «tekst» som i vev og tekstur. Men dette betyr ikke at det er snakk om en slags mediumspesifikk reduksjonskunst. Tvert i mot. Heller dreier det seg om å utforske en potensiell utveksling, spenning og påvirkning mellom det visuelle og det verbale.

Daglig erfarer vi at skriveredskapet tar del i utformingen av tankene våre. Enhver tekst er også uttrykk for en teknikk, med dens bruksmåter, krav og konvensjoner, som den kan gjøre sitt for å undersøke aktivt og prøvende. De fleste publiserte delene av Soldatmarkedet arbeider innenfor begrensningene som Microsoft Words standardinnstillinger legger for skrivingen (først og fremst: A4 -formatet, 12-punkts Times New Roman, enkel eller dobbel linjeavstand). Tekstene gjør dermed allerede i selve sine grunnprinsipper et anonymiserende grep: signaturen og det særskilte viker til side for det allmenne. Teknologiminimalismen kan synes som en påkallelse av en tradisjon for det spartanske; asketisme, de enkle hjelpemidlenes bruk, en bevisst og selvpålagt fattigdom?

Vi kan snakke om en form for opprinnelsestekst, som brukes som materialreservoar for tekstene i serien, nemlig tittelen, Soldatmarkedet. Ordet opptrer bare ett annet sted i norsk litteratur, i Dag Solstads roman 16.07.41, som Aasprong også har hentet tittelen fra; det er Solstads oversettelse av Gendarmenmarkt, et av Berlins (og Europas) mest berømte torg. Markedet her oppsto i det 17. århundre, og det nåværende navnet kom til da et regiment av gendarmer bygget staller på plassen. Etter hvert ble Gendarmenmarkt innringet av tre gedigne bygninger: Den franske katedralen, Den tyske katedralen og Schinkels konserthus fra 1821. «Soldatmarkedet» konnoterer med andre ord religionsutøvelse, kunst (det står også en Schiller-statue på plassen), og selvfølgelig: militæret og markedet. Maktens anatomi, men også et stort kulturelt, mer presist kulturhistorisk, resonansrom.

Hva innebærer det at tittelen er et «reservoar», og hva betyr disse assosiasjonene knyttet til Gendarmenmarkt for tekstene? Både materielt og motivmessig later ordet «Soldatmarkedet» til å fungere som gravitasjonspunkt for de tekstene som til nå har vært publisert. Tekster som arbeider med enkeltbokstaver, henter disse fra tittelen eller fra substantiver som har direkte tilknytning til denne plassen som historisk og assosiativ korsvei. I den første Luj-presentasjonen (2003) var ord som «esel», «okse» og «lam» viktige utgangspunkter og byggesteiner: substantiver med tilknytning til både en kristen motivsfære og historiske torg.

Dvelingen ved de løsrevne tegnenes form kan være uttrykk for en vilje til å lade dem med ikonisk mening. Mye tidlig konkretisme delte en tendens til å etterstrebe sammenfall mellom betydning og billedmessighet, hva Umberto Eco i sin tid kalte «den ikoniske feilslutningen», en innvending som ikke rokker ved at den visuelle poesien stadig finner potensialer for bilder også i – og i ord satt sammen av – bokstavene i det latinske alfabetet. Aasprong har selv i et intervju gjort oppmerksom på at bokstaven t er «bærer av korset». Samtidig praktiserer Aasprong, som så mange visuelle poeter før og samtidig med henne, en partikkelpoetikk, der analogien Lukrets tegner opp mellom atomer og bokstaver i De rerum natura danner utgangspunktet for arbeidet med skriftens visuelle figurativitet. Hvis bokstaver er for ord hva atomer er for kropper – uensartede, ustadige, kolliderende – så er det et stort poetisk potensiale i bokstavene selv, i den alltid tilstedeværende buldringen og rumlingen og virket deres i og under og rundt og før de ordene devanligvis innordner seg. Nettopp vektleggingen av denne bokstavenes egenrådighet gjør at Aasprong slipper unna faren i en utpekende konkretisme for å henfalle til det augustinske språkbildet, eller troen på at man gjennom substantivbesvergelser kan skrive frem et metafysisk nærvær av det benevnte.

Det finnes ingen visuelle elementer i Soldatmarkedet som ikke også er verbale, og motsatt. Og der fortolkning ofte forstås som en avdekkingsakt, hvor man trenger gjennom en overflate for å la en «sannhet» komme til syne, inviterer disse arbeidene først og fremst til å gå inn i tekstenes form- og endringsmønstre for å fornemme forskjeller. Aasprongs er et omfattende arbeid med basale ord og basale bokstaver, som kan oppfattes som et forsøk på å fastholde, på å gjenerobre, på å tilnærme seg noe som ikke allerede er ferdig dechiffrert i det samme basale.

Utgivelser:

mellom Alex Gobulev og meg (roman, Tiden, 1997)
Soldatmarkedet (i tidsskrifter og utstillinger, 2003-)

Audun Lindholm

Sissel Solbjørg Bjugn

Bjørn Skogmo

Ida Börjel

Susanne Christensen

Jo Eggen

Henning Hagerup

Lars R. Engebretsen

Paal Bjelke Andersen

Christian Yde Frostholm

Anna Hallberg

Jörgen Gassilewski

Paal Bjelke Andersen

Anna Hallberg

Anna Hallberg, Redaksjonen

Hanna Hallgren

Susanne Christensen

Florian Hecker

Jan-Olav Glette

John Hegre

Carl Kristian Johansen

Per Højholt

Martin Glaz Serup, Christian Yde Frostholm

Johan Jönson

Magnus Persson

Åsa Maria Kraft

Jesper Olsson

Tom Leonard

Øyvind Rimbereid

Åsne Linnestå

Cathrine Strøm

Karen Mac Cormack

Johannes Frost

Steve McCaffery

Audun Lindholm

Ulf Karl Olov Nilsson

Redaksjonen

Yngve Pedersen

Janike Kampevold Larsen

Jörg Piringer

Audun Lindholm

Nathalie Quintane

Nathalie Quintane

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje

Hild Borchgrevink

Bjørn Aamodt

Dag Haugstvedt

Monica Aasprong

Audun Lindholm

Audiatur – Festival for ny poesi ble avholdt i Bergen 13.-16. oktober 2005. Festivalen benyttet seg av BIT Teatergarasjen, Hordaland Kunstsenter, Landmark og USF Verftet.

Redaksjon: Paal Bjelke Andersen, Mathias Danbolt, Jörgen Gassilewski, Hanna Hallgren, Dag Haugstvedt, Audun Lindholm, Øyvind Rimbereid, Martin M. Sørhaug og Cathrine Strøm.