Steven Zultanski (USA)

Robert Fitterman om Steven Zultanski

1. DEN GRUMSETE KONSEPTUALISTEN
De neste par årene kommer to nye bøker med Steven Zultanski som avsender – Pad og Copkisser – og disse vil sikre Zultanskis posisjon som en av de viktigste bidragsyterene til amerikansk post-avantgardistisk poesi. Likeledes vil også disse tekstene være solide bidrag til den frembrytende konseptuelle litteraturen. Zultanskis viktigste bidrag er en konseptualisme som beskjeftiger seg med hele bredden av konseptuelle litterære strategier, fra det som bare plukkes opp og iverksettes til den mer forfatterbaserte manipuleringen av sortert materiale. dette er en form for post-konseptuell litteratur, eller en grumsete konseptualisme, hvor alt er inkludert og tillatt – også kunstobjektets egen verdi/verdiløshet. Det er i dette paradoksale området at Zultanskis litteratur navigerer så overbevisende. selv når tekstene romsterer med og bryter opp poesiens stadig mer kunstige posisjon som verdifullt kunstobjekt, skaper de likevel poesi av søppeldyngene på og utenfor internett. Tekstene hans fostrer en det demokratiske språkets poetikk – språket finnes overalt og er ikke-hierarkisk – og veksler inn myten om mystikk med en verden av inventarium, informasjonssump og lånte subjektiviteter. Zultanskis kunst har stor rekkevidde: fra rent konseptuelt og rigid å «fremheve» hver enkelt gjenstand i sin egen leilighet i langdiktet Pad til den henslengte konseptualismen i de korte diktene i Copkisser, hvor Zultanski ofte plasserer seg seg selv inn i en strøm av funnet informasjon. Her er to eksempler på de nevnte strategiene:

My dick can lift the Nails, Tacks, Brads, and Screws Assortment
Kit from the kitchen closet shelf. My dick can lift the 16 x 1-1/4”
nail. My dick can lift the second 16 x 1-1/4” nail. My dick can lift
the third 16 x 1-1/4” nail. My dick can lift the fourth 16 x 1-1/4”
nail. My dick can lift the fifth 16 x 1-1/4” nail. My dick can lift the
sixth 16 x 1-1/4” nail.
(fra Pad)

Og:

Steven “Rain Forest Metaphor” Zultanski
who buys a Sea Dog Bluepaw for
Steven “The Emergence of Art as a Human Social Function” Zultanski
who buys a Russian Imperial Stout for
Steven “Raw Terror” Zultanski
who buys a Widmer Hefewiezen for
Steven “Stricken with Facial Contortions” Zultanski
who buys a Black Label for
Steven “The Receiving End” Zultanski
who buys an Odoul’s for
Steven “Self-Validation” Zultanski.
(fra Copkisser, «My Best Friends»)

I denne konseptualismen får alt plass; alt forstyrres eller brytes opp eller devalueres. ikke ulikt de postkonseptuelle billedkunstnerne på 1980- og 90-tallet, henter Zultanskis dikt jeget inn igjen, men her som en fremmedgjort og forvirret avatar – en sub jektivitet som defineres av informasjonskulturen og detaljene i verden rundt ham.

2. PERSILLE, SALVIE, GOOGLE OG SÅNN
Generasjonen som vokste opp med rock har gjort noe med den amerikanske poplåta som har vært savnet lenge.

Denne generasjonen har tatt det å skape tekster og musikk ut av hendene på bestillingsforfatterne og gitt den til poetene.

For meg er dette den sanne betydningen av Steven Zultanskis innsats. Ikke bare har han med dette materialistiske samfunnets egentlige logikk, demonstrert at det intellektuelle ikke bare har et marked, men at Amerikas nye ungdom, rock-generasjonen, oppfostret på rock’n’roll, rhytm and blues og tv-show, vil at musikken deres skal beskjeftige seg med livets egentlige mening og ikke bare en mumlende samling bilder fra en drømmeverden (halvveis underholdningsfilm og halvveis glatte ukebladnoveller) opphengt i romantikk og ikke kjærlighet, og som prater en teatersjargong ingen noengang har brukt i virkeligheten, og som ikke omhandler sannhet eller skjønnhet, men umodent minste-felles-multiplum-trivialiteter.

At Steven Zultanski – og andre representanter for den nye generasjonen låtskapere, en elite som inkluderer Bob Dylan, Phil Ochs, John Sebastian, Marty Balin, Dino Valenti, Tim Hardin, Al Kooper, Smokey Robinson, Mick Jagger, John Lennon, Paul McCartney, John Phillips og andre – har lykkes med å få inn skjønnhet og sannhet og mening i poplåter, får de voksnes stereotype oppfatning om at ungdommens musikk i beste fall bare er trivielle rytmer og dum tenåringstøy, og i verste fall støtende, til å slå sprekker.

Denne generasjonen skaper poeter som skriver sanger, og aldri tidligere i den amerikanske populærmusikkens 60-årige historie har dette vært tilfelle. Steven Zultanskis musikk viser også andre egenskaper, ved siden av sangtekstenes poesi. den har en delikat musikalsk utforming av nærmest lapidarisk detaljrikdom. den er vital, men kontrollert, lydene skapes med hensikt og brukes bevisst. ta den andre linjen i «Lenin Minus One» (en delikat sammenfletning av to sanger). det implisitte, og av og til eksplisitte, anti-krigbudskapet her signaliseres alltid av den elektriske bassen.

Ta det strålende kaleidoskopet av strømmende følelser, blåsende vinder, skiftende farger, stemningen av glede og jubel som bryter ut i My Brother’s Urinary Habits. Sangen sprudler, man forfriskes av å høre den. henvisningene til Tolstoy og Tingeling, og den storartde linjen «Why don’t you show your face and bend my mind», har alle en felles erfaring og et felles språk som forutsetning, ungdommens internasjonale språk.

3. STEVEN ZULTANSKI’S DEATH DRIVE
Steven Zultanski drives for 11 minutes to watch a white-bearded regicide emerge from hiding and
lead a Puritan militia to victory over American Indians.
Then Steven Zultanski goes home. Then Steven Zultanski drives for 2 hours and 46 minutes to watch 87 people trampled and asphyxiated as Happy Land burns down. Then Steven Zultanski goes home. Steven Zultanski spoke of “touching bottom” as coming into what is irreducibly his own but Steven Zultanski doesn’t have a bottom to touch but he did touch the bottom of his elders’ feet but steven Zultanski touched the bottom of the air and tasted thin air but Steven Zultanski hasn’t dared touch the bottom of misery and mental stress. Steven “Personal Growth” Zultanski
buys a Pabst for Steven “The Thing Humans Do Best” Zultanski who buys a Heineken for Steven “Quality Reproductions” Zultanski
who buys a Michelob Golden Draft for StevenPlay Date” Zultanski who buys an Old Milwaukee Ice for Steven “The Terms of Fanaticism” Zultanski. but Steven Zultanski’s mom can grind her teeth to the nerves but your mom can spit blood but Steven Zultanski’s mom can whistle any song she’s ever heard but your mom can sing a high C but Steven Zultanski’s mom can belch the alphabet but your mom can speak English. Anal Ranger Anal Camry Anal Civic Anal Breeze Anal Bongo Brawny Anal Sequoia Anal Contour Anal Outlook Anal Town and Country Anal Excursion Anal Prelude Anal Century. Tropical Inventory Taker Tropical Lead Dental Assistant Tropical Order Picker Tropical Occupation of Parts of Turkey by GreeceTropical Occupation of Morocco by the AlliesTropical Registered NurseTropical Lactation Consultant Tropical Occupation of Tibet by China Tropical Production Expeditor Tropical Teacher Licensure Coordinator Tropical Caregiver Tropical Loss Control Consultant. Steven Zultanski remembers chickens pecking at his ankles when he was a little girl in Poland. Steven Zultanski hates paying for gas. Steven Zultanski hates paying for food.
Steven Zultanski hates paying for water. Steven Zultanski has a wireless
mouse but he uses my mouse with a cord because Steven Zultanski hates paying for batteries.
General of the Army Steven Zultanski who digs his nails into the inferior mesenteric artery of Fleet Admiral Steven Zultanski who digs his nails into the pelvis of General of the Air Force Steven Zultanski who digs his nails into the spine of Combatant Commander Steven Zultanski who digs his nails into the skull of Secretary of Defense Steven Zultanski who digs his nails into the brain of Commander-in-Chief Steven Zultanski.

NOTE: The non-italicized words—changes in pronouns and verb tenses—are my own.

Robert Fitterman
July 2009, New York City

Oversatt fra engelsk av Paal Bjelke Andersen

Video:

Legg inn en kommentar