Solmaz Naraghi (IR)

Iransk samtidspoesi befinner seg, som resten av det iranske samfunnet, i en konstant forhandling mellom tradisjon og (post)modernitet. Iran er, som Alireza Behnam stadig gjentar, «et asynkront samfunn», hvor splittelsen mellom mellom religion og sekularitet, mellom konservative, reformistiske og revolusjonære krefter, og mellom en over 2500 år gammel persisk kulturtradisjon og vestlig og iransk populærkultur, preger alle nivåer av livet. Solmaz Naraghis virksomhet er nærmest eksemplarisk i så måte. Både som poet, kalligraf, sanger og performance-kunstner tar hun utgangspunkt i tradisjonen, eller mer presist, overleveringen av tradisjonen og poder den sammen med kontemporære uttrykksmåter.

Det sies at i alle iranske hjem finner du minst to bøker: Koranen og Hafez’ Diwan (samlede dikt). Hjemme slår folk opp i Diwan for å få en pekepinn om fremtiden, og på gatene i Teheran kan man få kjøpe Fâlnameh, fargerike konvolutter som inneholder en strofe fra Diwan, sammen med en tolkning. De koster bare småpenger og selges av fattige unger. Folk kommer med et ønske eller et spørsmål og velger så en tilfeldig konvolutt for å finne svar. Solmaz Naraghis samling Shake nabat (hvor et utvalg er under oversettelse til norsk, tittelen viser til en type tynne sukkerflak som brukes til å søte teen), har disse Fâlnameh som utgangspunkt og er bygd opp på samme måte: De åpner med en hilsen, «O mottager av spådom», gir en utlegning av den eksisterende situasjonen, og konkluderer, etter å ha alludert til en nært forestående hendelse, med en slags anbefaling. I Naraghis tapning er imidlertid de stereotype, banale og individualiserte spådommene erstattet av et kaleidoskop av kulturelle og litterære referanser og mer generelle kommentarer til det iranske samfunnet av i dag.

Parallelt med den typograferte versjonen løper en kalligrafert versjon av diktene. Naraghi er utdannet kalligraf, en av brødjobbene hennes er å lage korrekte og vakre kalligraferte versjoner av klassikere som Rumi og Hafez. I de kalligraferte versjonene av Fâlnameh har hun imidlertid jobbet med det hun selv beskriver som «potensialet i det rotete, skitne, skjeve og overstrøkne, i kommentarene professoren har etterlatt på papiret», i et forsøk på å «frigjøre meg selv fra den besettende renheten og perfeksjonen i klassisk kalligrafi».

Sangeren Solmaz Naraghi kan høres i Abbas Kiarostamis film Shirin. Et utvalg av diktene hennes kommer på norsk og dansk ved Simon Bjørkman og undertegnede høsten 2012.

 

Paal Bjelke Andersen