Simen Hagerup

Norsk // English

Simen Hagerup (f. 1980) debuterte i 2004 med Absolutt alt (fra abaksograf til årringer), en samling korte tekster, sirlig ordnet i en gåtefull orden. Sitt beskjedne format til tross, har boka både innholdsregister og en indeks: Absolutt alt kan være en skjønnlitterær bok kledd ut som encyklopedi – eller omvendt. Tekstene vender stadig tilbake til de besnærende ideene om den store systematiske oversikten, absolutt universalkunnskap, orden på alt, verdensbiblioteket.

I den indiske matematikeren og klassifikasjonsfilosofen S.R. Ranganathans bibliotek ville Absolutt alt enten blitt plassert sammen med skjønnlitteraturen, eller blant oppslagsverkene, alt etter hvor godt klassifikatøren hadde gjort jobben sin. I følge Ranganathan har en grundig bibliotekar alltid studert boka nøye, og aller helst lest den, før han gir den det rette nummeret som uttrykker alle dens viktigste aspekter.

”Drømmen om den altomfattende katalog er et grusomt paradoks; en slik bok ville utmattet hele verden”, skriver Hagerup, før han viser fram sin rekke av tekster med eksempler på magisk systematisering, oppramsinger, aforismer, spillregler, gåter, speilskrift, språkblødmer, store innsikter og bittesmå insekter. Særlig insekter. ”Du skal klø over hele kroppen,” som en av insekttekstene sier det. Var det her, blant insektene, han møtte Henri Michaux (1899-1984) som han denne høsten kommer med en oversettelse av, i en bok som samler fire lengre tekster fra Michaux’ hånd? ”Michaux iakttog sitt inre liv ungefär som entomologen studerar en myrstack,” som Lasse Söderberg skriver i forordet til den svenske Michaux-oversettelsen Bräsch (1987). For Michaux fikk den kløende rastløsheten sitt uttrykk i poesi, billedkunst, ruseksperimenter, reiser og flukt.

Entomologien er et eksempel på det systematiserende forholdet til verden som Michaux både var fascinert av og forsøkte å komme utenom. Også litteraturen hadde sine taksonomer, men de klarte aldri helt å kategorisere en motvillig Michaux: ”och de litterära genrerna är fiender som inte missar er om ni missade dem i första skottet” (Natten rör sig, 1959). Sin motvilje mot det systematiserende til tross, lignet nok Michaux et ordensmenneske i den betydningen Jens Christian Grøndahl har gitt ordet i Brøndums encyklopædi (1999): En som føler at styrkeforholdet mellom orden og uorden er så skjevt at han nærmest ikke tør snu ryggen til tingene sine, i mistanke om at det fullstendige kaos skal ta overhånd i mellomtiden. Brassaï observerte dette i et møte med vennen Michaux:

Han er dyster, har et jaget uttrykk:

”De siste dagene har det gått dårlig. Og jeg mister alt. Først adresseboken. Siden passérseddelen. Det går nedenom og hjem. Jeg har også mistet pennen, og i går rasjoneringskortet. Når jeg begynner å miste ting, blir jeg redd. Det er begynnelsen til en grøsser.”

Jeg avbryter: ”Du er altfor opptatt, altfor fraværende …”

Michaux: ”Ja, dessverre! Og tingene drar fordel av det. De tenker bare på én ting: å stikke av, og det så fort som mulig.” (Mellom sentrum og fravær, overs. av Jan Jakob Tønseth og Arne Kjell Haugen, Gyldendal 1989.)

”Drømmen om den altomfattende katalog” som Hagerup skriver om, er muligens et grusomt paradoks. Drømmen har allikevel fått sine uttrykk: Carl von Linnés taksonomi. Borges’ fortellinger om Alef og det babelske verdensbiblioteket. Diderots og d’Alemberts encyklopedi. Google Book Search. Georges Perecs konstruksjon Livet bruksanvisning: romaner. Matematiker og klassifikasjonsfilosof S.R. Ranganathans svimlende ordningssystem for alle bøker. Systematikere og mystikere samler seg om katalogen, om ”tankenes klare (gjennomsiktige) gleder og de hemmelige eventyr som ligger i en orden”, som Borges skriver – ord som også kan gjelde for listeføringens poetikk.

Fra Absolutt alt: ”Seksten oppreiste løver: I rødt en sølv løve: den holstenske adelsslekt Breide. I rødt en gull løve: kong Henry II, og det engelske kongehusets første, kjente våpen. I blått en sølv løve: den dansknorske adelsslekt Løvenskiold. I blått en gull løve: en dansk adelsmann Hans Vothe i 1516. I sort en sølv løve: den engelske slekt Cromwell. (…) I gull en sort løve: grevene av Flandern. I gull en grønn løve: visstnok en irsk familie ved navn Shane.”

I all sin tørrhet setter listen noe i gang, i fargene, gjentagelsene, vekslingen mellom kjent og ukjent, bestemt og ubestemt artikkel. Jan Kjærstad beskriver assosiasjonene som oppstår i en liste som overskridelse: ”På et eller annet punkt ’letter’ det.” (Menneskets felt, 1997). Indeksen i Absolutt alt letter. Kain. Kart. Kassandra. Kataloger. Lus. Lyd og stillhet. Lyttemaskin. Ut av listen over tingenes orden oppstår noe som er større enn enhetene.

Fra Ranganathans tørre klassifikasjonsteori, derimot, vikler det seg et beist av en leseteori. For hva skulle vel skje om en forfatter skjuler eller tåkelegger sine intensjoner i den grad at klassifikatøren forledes til å gi boka feil nummer? Lesefellesskapet forplikter: Leseren burde heller ikke komme til boka med baktanker. En bok der forfatterens og leserens intensjoner harmonerte, var en god bok, ifølge Ranganathan. Michaux på sin side skriver følgende: ”La oss vokte oss for å følge en forfatters tanke (selv om han skulle være av Aristoteles’ art), la oss heller se etter hvilke baktanker han har, hva han vil oppnå, det preg hans ønske om makt og innflytelse prøver å sette på oss, hvor godt skjult de enn måtte være. HVA VET HAN, forøvrig, OM SIN TANKE? Det er han dårlig informert om.” (Plume, overs. av Brikt Jensen, Gyldendal, 1980.)

Simen Hagerups oversettelse av Henri Michaux utkommer på Gasspedal denne høsten.

Sofie Arneberg

Tomomi Adachi

Jelle Meander

Caroline Bergvall

Redaksjonen

Ingvild Burkey

Silje Bekeng

Christian Bök

Jesper Olsson

Pedro Carmona-Alvarez

Henning Hagerup

Ellen Grimsmo Foros

Sindre Ekrheim

Simen Hagerup

Sofie Arneberg

Linn Hansén

Athena Farrokhzad

Martin Larsen

Lars Bukdahl

Karl Larsson

Redaksjonen

Leevi Lehto

Miia Toivio

Cecilie Løveid

Silje Stavrum Norevik

Mette Moestrup

Susanne Christensen

Fredrik Nyberg

Hanna Nordenhök

Øyvind Rimbereid

Ulf Eriksson

Cia Rinne

Leevi Lehto

Jacques Roubaud

Cathrine Strøm

SHARKS

Athena Farrokhzad

Aleksandr Skidan

Dmitrij Golynko

Kajsa Sundin

Athena Farrokhzad

Gunnar Wærness

Redaksjonen

Audiatur avholdes 27.-30. september 2007 for tredje gang i Bergen. Audiatur finner sted på flere arenaer, men hovedsetet vil være BIT Teatergarasjen.