Florian Hecker

Norsk // English

Støynestor John Hegre har fått anledning til å invitere med seg en utenlandsk musiker til sitt samarbeid med poeten Johan Jönson, og har valgt seg tyske Florian Hecker (f. 1975).

Hecker utgis på Wiens anerkjente Mego-label (som bl.a. også har Fennesz, Farmers Manual og PITA i katalogen sin) og har vunnet Prix Ars Electronica Award of Distinction for Digital Musics i 2003 for albumet Sun Pandemonium. Han bruker computeren som et verktøy til å finne frem til nye typer komposisjonsstrukturer. Noe av det som skiller Hecker fra andre eksponenter for støymusikk (lower case og glitch-elektronika), er at han så å si utelukkende jobber med digitalisert lyd og computere, hvor kollegene også benytter seg av samples og analoge instrumenter.

Musikken hans kan gjerne kalles for gjentagende pulsmusikk, recursive analog pulse, og forbindes med glitch-elektronikaen. En «glitch» er en kortvarig feil eller feilkobling i et system. Mer nøyaktig kan den f.eks. arte seg som et avbrudd i et elektronisk systems logikk, kontinuitet eller programmeringsfunksjon, som kan crashe maskinenes software. I elektronikken er en glitch en elektrisk puls av kort varighet som vanligvis er forårsaket av en fabrikk- eller designfeil. Hecker er påvirket av computerlingvistikk, og innbefatter ofte digitale syntax errors i komposisjonsprosessen.

Kombinasjonen av den konsentrerte uttrykks- og bevegelsesløsheten til Hecker i en fremføringssituasjon og det lydlige angrepet skaper effektfulle kontraster. Ofte er det slik at en stødig gjentakende lyd trenger gjennom de soniske lydbølgene. Malstrømmen av burring, skraping, skurring og støyeffekter er ved nøyere undersøkelse kompleks og detaljert; spekket med nyanser og små variasjoner.

Hecker har opptrådt live sammen med andre Mego-musikere så vel som Merzbow, Zbigniew Karkowski, Tony Conrad, Gerhard Potuznik, Ramon Bauer og Jim O’Rourke. Heckers første soloutgivelse kom i 1998 via Mego: IT ISO161975 CD. Or-labelen CD-R series ga ut den neste skiva hans, OT, og i 2003 kom mesterverket Sun Pandämonium. Det særdeles grelle album-coveret, med sin irrgrønne bakgrunn, skjuler en voldsom demonstrasjon av elektronisk pyroteknikk med subtile nyanser. Sporene refererer til Musique concrète, elektroakustisk musikk og samtidig komposisjonsmusikk. Bak den digitale glitchen og den analoge pulsens vibrasjoner og frekvenssvingninger oppstår en hypnotisk varme som kan sammenlignes med den vi også finner hos berlinerne i Oval: et bevis for at computermusikk ikke trenger å være kjøligere eller mer sjelløs enn annen musikk.

PV trecks fra 2004 er mer tilbakeholden og leken. Her veksles det mellom støyutbrudd, clicks, bleeping og buzzing, periodevis nesten absolutt stillhet, innlagte pauser, «riper i lakken” og abstrakte lyder. Den avsluttende lydraketten og det lengste sporet på skiva beviser at Hecker fremdeles kan slå til når det behøves. Men i det store og det hele er musikken nå mer tankefull og introspektiv.

Hecker er medlem av cd slopper, et prosjekt bestående av ham og Oswald Berthold fra Farmers Manual, og han har sluppet plater i samarbeid med Yasumao Tone, skot og som esonomi. Arbeidene hans remixes på skiva [R]iso chall, deriblant av Fransisco Lopez, Jim O`Rourke, Zbigniew Karkowski, Holger Hiller og Bruce Gilbert. I tillegg virker Hecker som kunstner, og har hatt flere separatutstillinger.

Jan-Olav Glette