Martin Larsen

Norsk // English

På fortauet spiser narren Maltis
– om forfatterskapets Martin Larsen

Jeg har nettopp mottatt en mail fra dikteren Martin larsen (f. 1969), hvor mannen på det sterkeste avviser at jeg kan ta en utskrift på papir av Metrodigtene hans, publisert i nettidsskriftet nypoesi 3/06 (nypoesi.net). «Metrodiktene. Jeg har ikke noen klump. Men hallo! det er det 21. århundre, dette. Vi lever i postgutenberggalaksen», irettesetter han. Og riktig nok har kun ett av Larsens skjønnlitterære verk, den offisielle debuten .det stof alting er gjort af, 2001, utkommet som en offisiell BOK (på et offisielt forlag, som resulterte i offisielle anmeldelser og en offisiell pris, Klaus Rifbjergs Debutantpris, 2002). Resten har sett dagens lys som mer eller mindre undergrunnsaktige hefter eller pamfletter, eller som en del av hans egen blogg, eller som en egen blogg i seg selv, eller som bidrag til et nettidsskrift, eller som en diskett, eller som en stor eske fylt til randen med 60 sammenkrøllete kopier av håndskrevne A4-ark.

På den annen side – hvis det er den annen side, og det er det helt åpenbart ikke – fremstår Martin Larsen som en av DKs mest beleste og vitende diktere, hva gjelder både eldre og moderne poesi (på papir eller ikke). Verkene hans flyter over med lenker til fortidige mestere (så forskjellige) som Li Po, Gerard Manley Hopkins og Stephane Mallarmé; han har oversatt bøker av postmoderne superstjerner som John Ashbery, Anne Carson, Jacques Roubaud og Peter Waterhouse. I flere år har han sittet i redaksjonen av det «multinasjonale» tidsskriftet Banana Split (et høydepunkt: konkretisme-nummeret, nr. 23, 2004 – bestill det nå!) og det strengt idealistiske forlaget Basilisk.

Larsen debuterte, slik man skal, som Martin Larsen i lyrikktidsskriftet Hvedekorn, nr. 1, 1992 (redaktør: P. Borum), men allerede to nummer seinere, nr. 3, 1992, hadde han spaltet seg i to: «Seks digte (til pigen overfor)» var skrevet av Martin Larsen: «efter hendes kys hengik/ tusind søvnår i lys/ Alle drømme gik opfyldelse./ Da jeg vågnede stod hun/ stadig i vinduet overfor», mens det tidelte, maskinelle prosadikt «Cyborg» var skrevet av pseudonymet Zone T: «Modtag, memorér ingenting, sletter objekter af jern, et flag udenfor, en højspændingsmast (…)».

Allerede få år seinere sluttet Larsen å operere som Zone T (i annet enn mail- og bloggadresser), men en platt og effektiv formel kunne være å splitte den dikterske persona opp i to: følsomme, sentrallyriske, Poeske Martin og den oppfinnsomme, konseptuelle, Ouliposke Zone T, en todeling som i de beste Larsen-verkene brytes dynamisk.

Larsens offisielle debutbok (i 1997 utga han selv ut en diktsamling på diskett, Tabula rasa, som jeg ikke har lykkes med å få fingrene i), .det stof alting er gjort af, vil jeg fremdeles plassere blant de nestbeste Larsen-verkene, fordi Zone T her ikke bidrar med noen formell kant. Konseptet er at store, bløte, vennlige og veltalende diktklumper skal snakke om absolutt alt, deriblant en hel masse filosofi og poesi, noe de også gjør, friksjonsløst. Mest karakter har faktisk det mest/eneste følsomme diktet, «.tale», fordi det ikke er vennlig veltalende, men offensivt sludrende, med hjertet i halsen.

I det bittelille, såkalte B16-hefte (et av flere 16 sider korte hefter med ny poesi utsendt i perioden 2001-2002 av Basilisk) Oder, 2002, slår slåsskampen gnister for alvor: Limet, the crazy glue, i de velopplagt ekstravagant-talende odene er serier av anagrammer, særlig på litterære personligheter: Mallarmé blir til tittelen «Melalarm», og så flott begynner denne oden: «pesthane, hvid som den hvideste svane/ står digtet ud i sit fartøj af skrift – og sværtes/ straks af al verdens indbildte støv» (to linjer lenger ned blir per højholt til «topløjer HH» (= højere handelsskoleeksamen)).

Larsens hovedverk, selve KJEDEKOLLISJONEN mellom Martin og Zone T er og blir den ovenfor nevnte esken med sammenkrøllede ark, med tittelen Svanesøsonetterne, 2004: i utkrøllet tilstand avslører innholdet seg som manuskriptet til en (med rette!) ufullendt sonettkrans, samt arbeids- og dagboksnotater fra arbeidet med denne. En vakker og fiks ide: formalisert papirkurv!, og/eller en usedvanlig vellykket skriveprosessroman, som lykkes fordi verket mislykkes og derved setter de mange kloke, følsomme, eksentriske (ideer til andre, langt mer originale verk) utenomverkene fri.

I juni, juli, august 2006 utførte Larsen etter Oulipo-medlemmet Jacques Jouets spilleregler 3 x 13 metrodikt (en linje hver gang toget stopper på en stasjon, siste linje når du går av), og på nettet (jeg har dem ikke på papir, for faen!) flimrer de blinkende forbi som nettopp metrostasjoner: «Metro-nedbrud!/ 30 graders varme./ Solstik/ Solbjerg./ snart: Trepanering.» På sin alltid diverterende blogg «Udpost», zonet.blogspot.com, offentligjorde Larsen våren 2007 syv rimete (rimets sterke (fordi humoristiske) comeback etter nederlaget i Svanesøsonetterne) tour de force-satiriske «hyldestsange», skrevet i samarbeid med René Jean Jensen. Hyllester av henholdsvis konsensus, arbeid, penger, poesien, det resterende og bloggen. Helt til slutt vil jeg sitere slutten på hyllestsangen til poesien og ta den på ordet som ikke ironisk, så sant som Martin + Zone T = Larsen programmerer diamanter til både å tenke og sukke og skoggerle: «Sådan er det, let’s face it, med sproget, det pjat/ Kun digterne styrer det med hårdeste hånd,/ de ruler og gør vore andres liv smykkebesat/ Med de fineste sten af deres lynende ånd.»

KH Ars Hulkblad

Lars Bukdahl