Svein Jarvoll

Norsk // English

«På den tiden Istmir og jeg la Sapfo og Arkhilokhos under lupen, så jeg ikke annet enn hull hvor jeg enn snudde og vendte meg.» Dette står å lese i Svein Jarvolls roman fra 1988: En Australiareise. Jarvolls produktive fascinasjon for hull og forrevne (tekst)landskap har siden nedfelt seg i gjendiktningen fra gammelgresk av Arkhilokhos, fragmenter (1993) og i årets utgivelse, som kan betraktes som en oppfølger: Sapfo. Med et langt essayistisk forord og omfattende kommentarmateriale har Sapfo blitt mer enn en gjendiktning: Det er en bok om Svein Jarvoll – «den reisende». Istedenfor å jakte på en opprinnelig helhet, lar han fingrene gli langs de historiske, geografiske og tekstlige revnene og blir språklig stimulert – på en ofte digressiv, idiosynkratisk måte. Dette kommer til uttrykk i essayistikken – med setninger som kan bukte seg som lange leddyr over flere sider, med en syntaktisk og stilististisk filigranskunst som på sitt beste kombinerer det presiserende og det barokke. Og det kommer til uttrykk gjennom de ekstrabetydninger som oppstår når Jarvoll velger ut og stiller sammen fragmenter.

Jarvolls taktile tilnærming til språket illustreres av hans forkjærlighet for  såkalte hapax legomena – ord som forekommer bare én gang – som ifølge ham selv «individualiserer […] gjenstanden så å si i ekstra potens». Kanskje beror det dikteriske språket på sin egen uoversettbarhet. I så tilfelle er det Jarvolls fortjeneste å lede vår oppmerksomhet mot ordenes egen gjenstandskarakter, individualisert og investert med betydninger, når han eksempelvis omtaler hapaxet gryta – «sminkepung», og samtidig forteller om møtet med sin egen sorg over morens bortgang fortettet i en hårnål stukket inn bak et baderomsspeil.

Labyrinten er Jarvolls foretrukne meditasjonsfigur og tjener også som et godt bilde på hans eget litterære univers. Du kan bli med Jarvolls setninger gjennom de mest uventede vendinger, og med ett får du en fornemmelse av déjà vu, av å komme tilbake til det samme stedet, før du oppdager at det har foregått en parallellforskyvning, en umerkelig forskyvning. Har du først funnet en inngang, er det ikke så lett å vikle seg ut igjen av Jarvolls litterære landskap.

Utgivelser: Thanatos (1984) / En australiareise, roman (1988) / Den ufullførte beretningen om Henry Glass og andre noveller (1990) / Arkhilikos, fragmenter, gjendiktning (1993) / Melbourne-forelesningene, essays (1995) / Cornucopia jubilans eller Begeistrings overflødighetshorn, essay (1997) / Et hvilket som helst glass vann, essays (2001) / Sapfo, gjendiktning (2003)

Kari Løvaas