Torgeir Schjerven

Norsk // English

I anledning dagen: tittelen på Torgeir Schjervens siste bok peker mot en feiring av dagene, men òg mot diktsamlingens påminnelse om en bestemt datos egen historie: 11. september: «Aldeles nye er ikke dagene i solskinnet / på jorden  Nei, den 11te september er ikke // en jomfru i kalenderåret: 11te september 1973 / skyter CIA og Pinochet / den folkevalgte president Allende // fjerner tusener fra tid og sted». Vi har imidlertid ikke å gjøre med en refleksmessig forminskning av lidelsene på Manhattan for to år siden. Denne bokas ærend er heller å foreta en poetisk refleksjon rundt historien som en vev av hendelser, hvor en dato i kalenderåret, like gjerne som noe annet, kan tjene som den linjen man griper tilbake langs – og dessuten å åpne for et subjektivt, kaleidoskopisk «blikk for verden» heller enn massesamfunnets kyklopiske medieøye.

Som Henning Hagerup skrev i en anmeldelse i Morgenbladet, innebærer alle datoer «også noe fullstendig trivielt, eller privat; de bevarer sin uskyld fordi ethvert menneske har sine personlige, daterbare erindringer som går fullstendig på tvers av alle merkedager, eller kolliderer med dem.» Denne «uskylden,» opphav til undring og øyeblikksbestemte sammenhenger, «spørsmål store nok / og gjerninger små nok // til å romme kjærligheten», går tapt i medieformidlingen av virkeligheten eller maktens selvoppholdende handlinger. Schjervens dikt kan blant annet ses som et forsøk på å skrive denne høyst ubeskyttede «uskyldens» krønike eller almanakk; med den presiseringen at «uskyld» som ord da peker mot sympati heller enn tilstand, for en poet med Schjervens kunnskap om historien som akkumulert vold.

Schjerven investerer også i en rekke tradisjonelle poetiske motiver, tema og stilleier, som løftes til aktuell og kritisk gyldighet: tro, håp, blomster og Gud opptrer ved siden av Jonathan Woods, «17 år / og drept den første dagen // i slaget ved elven Somme» og en morfar som triller et kjøpeskap over kaikanten i 1968. Boka rommer både hymniske partier og ordmalende passasjer med rim og regler; ordgleden opptrer side ved side med erkjennelsen av og sorgen over at «lyden av verden / kommer sent til seg selv.»

Utgivelser: Vekk (1981) / I det blodige blå, roman (1984) / Nettenes melk (1986) / Tanker og andre personlige bedrifter (1989) / Omvei til venus (1994) / En nåde uten mål (1998) / I anledning dagen (2002)

Stål Stenberg