I 2010 og 2011 så London en rekke protester og opptøyer. Som nær sagt alltid ble protestene og opptøyene slått ned og den allmenne tausheten om de strukturelle skjevhetene de var en reaksjon på gjenopprettet. Happiness – Poems After Rimbaud, som i stor grad ble skrevet i denne perioden, svarer på energien i protestene og forbinder den med den revolusjonære bevegelsens historie av opprør og nederlag, og da spesielt Pariskommunen. I følge Bonney spilte Pariskommunens skjebne en vesentlig rolle for hvordan Rimbauds poetkarriere forløp, og han leser Rimbauds forestillingen om «Je est un autre» og «le dérèglement de tous les sens» som en forvandling av det individuelle til det kollektive. Diktene i Happiness er ikke oversettelser av Rimbauds, og heller ikke agiterende dikt, men et forsøk på å skrive en poesi som tar opp i seg den revolusjonære energien og frustrasjonen som forårsaket den, og som utvetydig stiller seg på protestenes side.
incidentally > once harmless tourist / secretly
was a highly politicised ruling class > endless
their repetition, their endless combinations
& stereotypes / like us, in fact, peacefully
drinking in an ancient city < where “they”
continue to pelt us with scorn / those living
worlds > from which we have disappeared
endless / their repetition, killing skinny dogs
in relative opacity < public opinion’s spectral
dogs / the eighth ditch is < stupidly burning
like westminster abbey > weird, that formula
or the job centre < where worlds are engulfed
mass without number < harmless walls of flame
Utdrag fra You’d Be a Pig Not to Answer, Paal Bjelke Andersens intervju med Sean Bonney, som kommer i bokform til festivalen:
London is not tourists, it is not the Tube or Red Telephones or the Queen or rich people. Half the houses on my street have no curtains, you can see through the windows and the people have nothing. We are mostly immigrants and we have no money and the city hates us. My favourite time living here was when fascists tried to march through our part of town, and we blocked their path at the top of my road, we gave them a kicking, we sent them running. Not the kind of thing that gets into the papers or on the TV or in the tourist brochures. I loved everyone on my street for that. Every six months the Hindus have a massive procession, it goes past my window, I always go out on the street to see it, the music is incredible, sounds to me like late Coltrane, tho I know its late Coltrane that sounds like them. I’ve lived here about five years and now like most people I live in fear. Gentrification has kicked in, has kicked in fast. The pub at the corner, which used to be for old men, working class, was refurbished, is now full of rich families and their kids, eating their dinners, listening to something pretending to be jazz, something that spits in the face of Billie Holiday every time its played, Billie Holiday who is worth more, even in death, than every yuppie in this town. I wanna act like Rimbaud when I see them, which means I wanna puke on the pub window when I see them eating their dinners, wait outside the pub door and follow them home, and there’s me, supposed to be some kind of writer. But we are under attack, by the forces of money and conformity. I don’t know where to go. One time I was in love with London. Not now. I need to get out of this stupid racist town. Give me somewhere to live. That’s what my street says. It breaks my heart.
Sean Bonney bor i London. I disse dager kommer Letters Against Enchainment ut på Equus Press.
Presentasjon på Unkant Publishers
Sean Bonney legger de fleste tekstene han skriver ut på bloggen Abandoned Buildings.
Utgivelser 2014Publications 2014
Audiatur
Audiatur
Atlanterhavet vokser Atlanterhavet vokser
Julie Sten-Knudsen
Att bli ved I og IIAtt bli ved I and II
Fredrik Nyberg
Beata Berggren, Martin Högström, Peter Thörneby
Falsche FreundeFalsche Freunde
Uljana Wolf
Happiness: Poems After RimbaudHappiness: Poems After Rimbaud
Sean Bonney
Tomas Espedal
Lisa Robertson
Cecilia Vicuña
Tarnac, un acte préparatoireTarnac, un acte préparatoire
Jean-Marie Gleize
Jason Dodge
Jena Osman
The Uprising – On Poetry and FinanceThe Uprising – On Poetry and Finance
Franco «Bifo» Berardi
Miia ToivioMiia Toivio">Miia ToivioMiia ToivioLeevi Lehto
Att bli ved I og IIAtt bli ved I and II
Fredrik Nyberg
Beata Berggren, Martin Högström, Peter Thörneby
Falsche FreundeFalsche Freunde
Uljana Wolf
Happiness: Poems After RimbaudHappiness: Poems After Rimbaud
Sean Bonney
Cecilia Vicuña
Tarnac, un acte préparatoireTarnac, un acte préparatoire
Jean-Marie Gleize
-->Audiatur – Festival for ny poesi 2014 er den sjette Audiatur-festivalen, og den finner sted på Bergen Kunsthall 3.–5. april.
9. november i fjor arrangerte Audiatur et forberedende seminar.
Seminaret og festivalen kurateres av Karl Larsson og Paal Bjelke Andersen.
Audiaturs arbeidsgruppe består av Paal Bjelke Andersen, Carina E. Beddari, Karl Larsson, Thomas Lundbo, Cathrine Strøm og Martin Sørhaug.
Kontakt: kontakt@audiatur.no
Festivalen er støttet av Bergen Kommune, Fritt Ord, Grand Hotell Terminus, Gyldendal Dansk Forlag, Gyldendal Norsk Forlag, Hanne på Høyden, Hordaland Fylkeskommune, Norsk Kulturråd og U.S. Embassy Oslo.
Billetter:
Festivalpass: 400,- (inkluderer festivalpublikasjoner)
Dagspass: 200,- (inkluderer festivalpublikasjoner)
Studenter: 50% rabatt.