A Beautiful Marsupial Afternoon

Norsk // English

CAConrads poesi handler om oppmerksomhet, om å tune inn på omverdenen og forbinde seg med den. Skal vi kunne skape en annen verdensorden så begynner det med å være nærværende i den verden som finnes, og med en radikal, gjensidig deling av rommene som livene våre utspiller seg i:

The spaces we fight for today must be the shared spaces, those which exemplify radical inclusivity. My worldview advocates decentralized power structures in economic and political governance, and art can lead the way to societal horizontalism.

Oppmerksomheten oppstår gjennom øvelser, Soma(tic) Poetry Exercises. Øvelsene kan være selvpålagte, nærmest som en slags eksperimenter i hva man kan gjøre med sitt eget nærvær i verden, eller responser på hendelser i livet til CAConrad selv eller mennesker han kjenner. Utgangspunktet for øvelsene kan eksempelvis lyde slik: «Visit the home of a deceased poet you admire and bring some natural thing back with you», «Wash a penny, rinse it, slip it under your tongue and walk out the door» eller «Eat a single color of food each day for 7 days, eating through the spectrum our optic nerves are able to decipher: RED, ORANGE, YELLOW, GREEN, BLUR, PURPLE, AND WHITE». I det første eksemplet drar CAConrad til Emily Dickinsons hus:

Jeg skrapte jord fra foten av noen store trær bak huset og la den i en liten krukke. Etterpå kjørte vi inn i skogen der vi fant miniatyrpærer, epler og kirsebær vi kunne spise. Jeg mediterte i armene på ei eik, sammen med krukken med Emilys jord, og våknet til flagringen av en rød kardinalsommerfugl på ei grein ca. 30 cm. fra ansiktet mitt. Han stirret på meg og viste meg den lille tungen sin.

Når jeg dro tilbake til Philadelphia lot jeg være å dusje på tre dager, for deretter å gnu Emilys jord over hele kroppen, jeg knadde den fete Massachusettsjorda lang inn i mitt eget kjød, deretter kledte jeg på meg og gikk ut i verden. Nå og da stakk jeg nesa inn under skjortekraven for å snuse i meg at jeg var dekket av den gode, deilige jorden hennes. Gjennom mine sansningers seremoni, ble jeg på nytt en jomfru, og følte Emilys kraft fortelle meg at sånn skal du gå, snakke og utføre hvert øyenkast med fullstendig konsentrasjon, for størst mulig utnyttelse av den lille skjerv av planet-tid vi hat blitt tildelt. IKKE MIST OG SLØS MER TID POET! Ikke mist og sløs mer tid sa hun til meg mens jeg skrev ned notat etter notat om verden omkring meg, for å gi til diktet.

(Oversatt av Gunnar Wærness i Beijing Trondheim nr 3.)

Boken er omfattende. Den består av 27 øvelser og diktene som øvelsene resulterte i; et manifest; et intervju med CAConrad; notater fra «4 (Soma)tic Poetry Workshops»; 15 «(Soma(tic) reading Enhancements», det vil si øvelser som skal høyne opplevelsen når man leser 15 spesifikke bøker av Conrads kollegaer; en lang liste med takk til mennesker som har betydd noe for boken; Conrads egne, håndskrevne notater til øvelser og dikt; og sist men ikke minst blanke sider med plass til lesernes egne notater. Conrad ber om deltakelse: «Let’s encourage one another to have full participatory poetry reading!»

På festivalen gir CAConrad en workshop under tittelen «The Strengt of Poetry»: «Please join CAConrad in examining how rituals can reconnect us to one another and the natural cycles of life and put an end to our alienation from the planet. Let us experience how the rituals for creating poems has the power to change us in ways we have yet to fully explore.»