Flyktningesituasjonen i Europa gjør at Morsmål føles som en akutt fortelling: ikke siden andre verdenskrig har flere mennesker vært på flukt enn i dag. I Linnestås diktsamling nærmer et norsk jeg seg en utenlandsk kvinne som har forlatt sitt hjemland for å starte en ny tilværelse i Norge. Boken kan ved første øyekast ligne et forsøk på å gi stemme til en kvinne fra en fremmed kultur – men hvilken stemme? Hvordan representerer man andre, og da særlig mennesker fra andre deler av verden? Diktets jeg er klar over hvilken line hun balanserer på, men gjennom diktets forløp stokkes kortene om; det er ikke alltid godt å si hvem som har overtaket.
Morsmål er en omfattende bok. Over to hundre sider reflekterer Linnestå rundt de to kvinnenes språk, kultur, vennskap, deres frustrasjon over, raseri mot og kjærlighet til menn – og etter hvert også til hverandre. Kvinnen som først presenteres som henne, en tredjeperson, blir etter hvert et klassisk lyrisk du. Fortellerens tilnærming beveger seg fra det usikre, mildt eksotiserende, der jeget erklærer at hun ikke vil gjøre den andre til offer, over i et raseri på vegne av verdens urettferdighet, spesielt slik den retter seg mot kvinner. Likevel står det skjøre, utprøvende møtet mellom to mennesker i sentrum; i et intervju med Klasskampen uttaler Linnestå at boken blant annet er inspirert av å arbeide som flyktningeguide i regi av Røde Kors. Den glødende kjernen i Morsmål er spørsmålet om den enkeltes ansvar og engasjement.
bakenfor de enkleste setninger aner jeg
at hun kommer fra aldersgrensenes usikra land
der jentunger meisles til kvinner over natta
men jeg spør ikke om hun er en av dem
når hun klemmer ut linjer om trass og ulydighet
og mødrene ytterst i frontlinja
«Poesien er, når den finner sin form gjennom diktkroppen, en egnet arena for den akutte virkeligheten. (…) Språk er makt, men språket kan også ha et frigjørende potensial. Ordene kan bli syke for oss, men ordene evner også å klargjøre og levendegjøre noe dypt og vanskelig i mennesket, og ta oss et stykke videre i livene våre. At litteraturen også oppretter mistillit til språkets tvingende makt, og det er noe av det jeg har forsøkt å utforske i Morsmål.»
– Utdrag fra lanseringsintervju i Klassekampen, 03.09.12.
Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker, bosatt i Oslo. Hun debuterte i 2000 med diktsamlingen Små, hellige løgner og har utgitt flere romaner og diktsamlinger, inkludert en ungdomsroman. Linnestå har også samarbeidet med musikeren Maja Ratkje om to librettoer, HVIL (2008) og ASYLOS (2013).
Morsmål/Aschehoug.
«Skriver rasende poesi», intervju med Klassekampen 03.09.2012.
Aasne Linnestås hjemmeside.
Carina Elisabeth Beddari
Audiatur
Andreas Christakis
Nora Joung, Rasmus Graff, Matthew Rana
A Beautiful Marsupial Afternoon
CAConrad
Leif Holmstrand
Aase Berg
Kirill Medvedev
Aasne Linnestå
Keti Chukhrov
Joshua Clover
Juliana Spahr
v/ Pavel Arsenev
Nathalie Quintane
Miia ToivioMiia Toivio">Miia ToivioMiia ToivioLeevi Lehto
Att bli ved I og IIAtt bli ved I and II
Fredrik Nyberg
Beata Berggren, Martin Högström, Peter Thörneby
Falsche FreundeFalsche Freunde
Uljana Wolf
Happiness: Poems After RimbaudHappiness: Poems After Rimbaud
Sean Bonney
Cecilia Vicuña
Tarnac, un acte préparatoireTarnac, un acte préparatoire
Jean-Marie Gleize
-->Audiatur – Festival for ny poesi 2016 er den syvende Audiatur-festivalen, og den finner sted på Bergen Kjøtt 7.–9. april.
Audiaturs arbeidsgruppe består av Paal Bjelke Andersen, Carina E. Beddari, Karl Larsson, Thomas Lundbo, Cathrine Strøm og Martin Sørhaug.
Kontakt: kontakt@audiatur.no
Festivalen er støttet av Bergen Kommune, Fritt Ord, Grand Hotell Terminus, H, Aschehoug & co, Hordaland Fylkeskommune og Norsk Kulturråd.
Billetter:
Festivalpass: 280,-
Dagspass: 120,-
Studenter: 50% rabatt.
Andreas Christakis tilbreder og serverer middag på Bergen Kjøtt mellom 18.00 og 19.00 fredag og lørdag, og nattmat ca kl 23.00 de samme dagene.
Pris: 60,- per måltid / 100,- for middag og nattmat – meny