Solmaz Naraghi

Norsk // English

Iransk samtidspoesi befinner seg, som resten av det iranske samfunnet, i en konstant forhandling mellom tradisjon og (post)modernitet. Iran er, som Alireza Behnam stadig gjentar, «et asynkront samfunn», hvor splittelsen mellom mellom religion og sekularitet, mellom konservative, reformistiske og revolusjonære krefter, og mellom en over 2500 år gammel persisk kulturtradisjon og vestlig og iransk populærkultur, preger alle nivåer av livet. Solmaz Naraghis virksomhet er nærmest eksemplarisk i så måte. Både som poet, kalligraf, sanger og performance-kunstner tar hun utgangspunkt i tradisjonen, eller mer presist, overleveringen av tradisjonen og poder den sammen med kontemporære uttrykksmåter.

Det sies at i alle iranske hjem finner du minst to bøker: Koranen og Hafez’ Diwan (samlede dikt). Hjemme slår folk opp i Diwan for å få en pekepinn om fremtiden, og på gatene i Teheran kan man få kjøpe Fâlnameh, fargerike konvolutter som inneholder en strofe fra Diwan, sammen med en tolkning. De koster bare småpenger og selges av fattige unger. Folk kommer med et ønske eller et spørsmål og velger så en tilfeldig konvolutt for å finne svar. Solmaz Naraghis samling Shake nabat (hvor et utvalg er under oversettelse til norsk, tittelen viser til en type tynne sukkerflak som brukes til å søte teen), har disse Fâlnameh som utgangspunkt og er bygd opp på samme måte: De åpner med en hilsen, «O mottager av spådom», gir en utlegning av den eksisterende situasjonen, og konkluderer, etter å ha alludert til en nært forestående hendelse, med en slags anbefaling. I Naraghis tapning er imidlertid de stereotype, banale og individualiserte spådommene erstattet av et kaleidoskop av kulturelle og litterære referanser og mer generelle kommentarer til det iranske samfunnet av i dag.

Parallelt med den typograferte versjonen løper en kalligrafert versjon av diktene. Naraghi er utdannet kalligraf, en av brødjobbene hennes er å lage korrekte og vakre kalligraferte versjoner av klassikere som Rumi og Hafez. I de kalligraferte versjonene av Fâlnameh har hun imidlertid jobbet med det hun selv beskriver som «potensialet i det rotete, skitne, skjeve og overstrøkne, i kommentarene professoren har etterlatt på papiret», i et forsøk på å «frigjøre meg selv fra den besettende renheten og perfeksjonen i klassisk kalligrafi».

Sangeren Solmaz Naraghi kan høres i Abbas Kiarostamis film Shirin. Et utvalg av diktene hennes kommer på norsk og dansk ved Simon Bjørkman og undertegnede høsten 2012.

 

Paal Bjelke Andersen

Hooshyar Ansârifar

Paal Bjelke Andersen

Ali Reza Behnâm

Paal Bjelke Andersen

Gunnar Berge

Jonas (J) Magnusson

Christophe Hanna

Gunnar Berge

Arve Kleiva

Audun Lindholm

Klimakrisen

Olga Ravn

Franck Leibovici

Gunnar Berge

Eileen Myles

Mathias Danbolt

Solmaz Naraghi

Paal Bjelke Andersen

Erlend Nødtvedt

Cathrine Strøm

Politikk Poetikk Praksis

Politikk Poetikk Praksis

Lars Mikael Raattamaa

Lyra Ekström Lindbäck

Olga Ravn

Susanne Christensen

Daniela Seel

Susanne Christensen

Mazdak Shafieian

Leif Høghaug

Lars Skinnebach

Olga Ravn

Miia ToivioMiia Toivio

Leevi Lehto

Jenny Tunedal

Julie Sten-Knudsen

Andreas Töpfer

Audun Lindholm

Aina Villanger

Ane Nydal

Miia ToivioMiia Toivio">Miia ToivioMiia Toivio

Leevi Lehto

Att bli ved I og IIAtt bli ved I and II

Fredrik Nyberg

ChateauxChateaux

Beata Berggren, Martin Högström, Peter Thörneby

Falsche FreundeFalsche Freunde

Uljana Wolf

Happiness: Poems After RimbaudHappiness: Poems After Rimbaud

Sean Bonney

Spit TempleSpit Temple

Cecilia Vicuña

Tarnac, un acte préparatoireTarnac, un acte préparatoire

Jean-Marie Gleize

-->

Audiatur Waste Land er en poesibiennale som arrangeres 12. til 15. april i Bergen. Dette er femte gang Audiatur – Festival for ny poesi avholdes, første gang var i 2003. Festivalen har i 2005, 2007 og 2009 publisert omfattende kataloger som er tilgjengelige gjennom Audiatur bokhandel.

I år tar festivalen udgangspunkt i T.S. Eliots berømte dikt «The Waste Land» (1922), et dikt som i stor grad består av sitater («a heap of broken images»), et ikonisk modernistisk dikt formet som et apokalyptisk kor av stemmer. Audiatur Waste Land er ikke en hyllestfestival til et kanonisert verk, men vi ønsker å bruke diktet som konseptuelt rammeværk, som inspiration og som «ryggrad» i programmet. I forbindelse med festivalen produseres et innholdsrikt programhefte, to oversettelser av fransk og iransk poesi og siden en festivalavis som samler dokumentation og materiale i etterkant av festivalen. Politikk Poetikk Praksis vil være tilstede under festivalen og både blogge og spontanprodusere materiale. Med deltakere fra Iran, Frankrike, Tyskland, USA, Norge, Sverige, Finland og Danmark presenterer Audiatur Waste Land fire dager med oplesninger, forelesninger, konsert, utstilling, performance, paneldebatter med mere på sentrale steder i Bergen.

I etterkant av Audiatur Waste Land holdes ytterligere to arrangementer i 2012: I Oslo 25. mai inviterer vi i samarbeid med Folkebiblioteket og Deichmanske bibliotek, avd. Grünerløkka til et møte med den fransk-amerikanske forleggeren, litteratur- og kulturteoretikeren Sylvère Lotringer kjent fra forlaget Semiotext(e) og 21. juli kommer litteraturprofessoren og avantgardespesialisten Marjorie Perloff til Bergen.

Velkommen!

Arbeidsgruppen består i 2012 av Karl Larsson, Cathrine Strøm, Martin M. Sørhaug, Simen Hagerup, Paal Bjelke Andersen, Thomas Lundbo og Susanne Christensen.